31 |
Utdanning
nr. 13/22. august 2014
Den første tvilskonferansen ble arrangert i Bergen
i mai 2002. Konferansene har i årenes løp blitt
arrangert i Oslo, Lillehammer, København og Berlin
i tillegg til i Bergen.
I år holdes konferansen i Bergen 9.–11. september.
Blant deltakerne i årets program er tidligere uten-
riksminister Knut Vollebæk, nestleder i Utdan-
ningsforbundet, Steffen Handal, artisten Herborg
Kråkevik og forfatteren Thorvald Steen.
Det overordnete målet for Tvilskonferansene er å
være en arena for oppgjør med vedtatte «sannhe-
ter» som skal være hevet over diskusjon.
Primus motor er Sverre Chr. Wilhelmsen, som eier
og driver Wilhelmsen Kulturformidling i Bergen.
Hver konferanse har en ny flernasjonal arrangør-
gruppe med bakgrunn fra utdanning, helse, rus-
forebygging og kulturformidling som står samlet
bak programarbeidet og gjennomføringen av
konferansene.
Tvilskonferansen
Da ville kanskje det å reise hit for å tigge bli min-
dre interessant enn hva det er i dag.
Et sikkerhetsspørsmål
Knut Vollebæk reiste til sin første post i norsk
utenrikstjeneste i 1975, i India. Siden ble det Spa-
nia, Zimbabwe og Costa Rica, for å nevne noe.
Han møtte minoritetsgruppers utsatte situasjon
fra første stund. De siste seks årene har han hatt
vervet som høykommissær for nasjonale minori-
teter i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid
i Europa (OSSE), med den særlige oppgaven å for-
søke å forebygge etniske konflikter.
– I dag ser vi at så godt som alle kriger sprin-
ger ut av interetniske konflikter. Den stillingen
jeg hadde i OSSE, ble opprettet i 1992 på grunn av
krigene på Balkan og fordi disse krigene spissfor-
mulert ga Europas statsledere panikk. De trodde vi
skulle få et godt Europa etter Berlin-murens fall og
Sovjetunionens oppløsning, men så tok det halv-
annet år, og vi fikk den mest alvorlige krigen vi
hadde sett i Europa etter den andre verdenskrig.
– Interetniske konflikter ble ikke definert som
menneskerettighetsspørsmål, men som sikker-
hetsspørsmål. Man så klart at hvis vi ikke klarer
å skape samfunn der alle innbyggerne føler at de
hører hjemme, uansett etnisk bakgrunn, religion
eller sosial status, vil vi få konflikter.
Da Knut Vollebæk sa ja til å tale på en konferansemed tittelen «Seg selv – nok?», var det
fordi hanmener vi nordmenn bør bli mer sjenerøse overfor utsatteminoritetsgrupper,
konkret tatere og romanifolk.
tekst
ArneSolli,Førstesteg
Norges utenriksminister 1997–2000,
Knut Vol-
lebæk, arbeider i dag med å utrede situasjonen
for tatere og romanifolk i Norge. Han leder Tater-/
romaniutvalget, som er oppnevnt av Kommunal-
og moderniseringsdepartementet. Utvalget skal
levere sin rapport i form av en offentlig utredning
innen 31. mai neste år.
– Jeg ser intet positivt med et tiggerforbud,
sier Vollebæk idet han griper fatt i et høyaktuelt
spørsmål: Stortinget vedtok tiggerforbud i juni. De
uønskete tiggerne her i landet er nettopp repre-
sentanter for romanifolket, med Romania og andre
sør- og sentraleuropeiske land som hjemland.
– Jeg er ikke for tigging, og vi må ikke opp-
muntre til det. Men disse menneskene opplever
at tigging kan gi dem mer enn hva de kan oppnå
på andre måter. Her kan de få mye større økono-
misk uttelling ved å tigge enn det de får uansett
gjøremål i sine hjemland. Der de kommer fra, har
de ikke noe arbeid, og skulle de ha arbeid, er det så
dårlig betalt at det ikke gir dem noen muligheter,
sier Vollebæk.
– Et tiggerforbud kan gi oss bedre samvittighet
ved at vi slipper å se tiggerne, men det får ikke
myndighetene i tiggernes hjemland til å gjøre mer
for dem. Vi begynner kanskje i den gale enden,
vi burde kanskje begynne med å arbeide tettere
med myndighetene i de landene de kommer fra.
Knut Vollebæk deltar
på årets tvilskonferanse, der han tar for seg vårt forhold til
minoriteter, som romanifolket.
arkivfoto
GOrmKALLeSTAD/NTBSCANPIx
Etter at romanier
fra det
sørøstlige europa begynte
å komme i økende antall til
norske byer, er diskusjo-
nen om gjeninnføring av
forbudet mot å tigge blitt
et aktuelt spørsmål.
foto
FreDrIKVArFjeLL/NTBSCANPIx
>
