35 |
UTDANNING
nr. 13/22. august 2014
Gylne ord i
mørketida
En munnrapp fireåring brakte gyllent lys midt
i mørketida.
TEKST
KirstenRopeid
FOTO
Bergliabarnehage
Klart og tydelig
kom det: Nå vil æg desse, kan du
gje meg fart, sa gutten og peikte på huska.
– Det var så jeg ikke kunne tro det jeg hørte, sier
Nina Bakketun.
Hun er pedagogisk leder i Berglia barnehage på
Finnsnes i Troms-kommunen Lenvik.
Gutten bodde på asylmottaket i bygda og hadde
begynt i barnehagen seinhøstes. Da kunne verken
han eller foreldra hans ett ord norsk. Men alt før
jul kunne fireåringen verbalisere klart og korrekt
at han ville ha fart på huska.
– Det fikk han. Stor fart også, forsikrer Nina
Bakketun.
Det var ikke bare på huska han ville ha stor fart.
Språkutviklinga fortsatte i rasende tempo hos gut-
ten.
«Denne barnehagen er ikke som alle andre»,
skreiv avisa Nordlys i vår om Berglia barnehage.
I den vesle barnehagen med 33 barn er nem-
lig 15 nasjoner representert. Det er kanskje ikke
så uvanlig i noen strøk i de største byene. Men i
Nord-Norge er det uvanlig for et såpass lite sted
som Finnsnes, konkluderte avisa.
Brenner for mangfoldet
De fleste av de flerspråklige barna i Berglia barne-
hage er fastboende flyktninger.
– Vi følte det fremmed og vanskelig da de før-
ste nyankomne flyktningene kom til barnehagen.
Hvordan skulle vi gi disse små barna et godt barne-
hageopphold? Vi var ganske rådløse, medgir Nina
Bakketun.
Men i 2007 kom barnehagen med i prosjektet
«Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen».
Det er iverksatt av Nasjonalt senter for flerkulturell
opplæring. For de ansatte i Berglia varte prosjektet
i tre år.
– Vi reiste på samlinger i Tromsø der vi hørte
forelesninger og deltok i annen undervisning. Mel-
lom samlingene arbeida vi videre med prosjektet i
barnehagen. Dette lærte vi svært mye av. Måten vi
arbeider på i dag, bygger i stor grad på det vi lærte i
prosjektet, sier Nina Bakketun, og fortsetter:
– Vi ser tydelig at arbeidet vårt gir resultater. De
flerspråklige barna begynner å snakke norsk, og
de blir integrert. At så mange av barna ikke har
norsk som morsmål, er blitt naturlig for oss, og vi
veit at vi kan håndtere det godt. Samtidig gjør det
inntrykk å oppleve hvor interessert foreldra følger
med og hvor takknemlige de er for det vi gjør. For-
eldra forstår hvor viktig barnehagen er for at barna
skal få et godt liv i Norge, sier Nina Bakketun.
Utforsker landene
Det er gøy å jobbe med mangfold, konkluderer
Nina Bakketun. Dessuten er det lærerikt. Som
eksempel tar hun «internasjonal uke» som bar-
nehagen har hvert år, ei «uke» som lett går over
mye mer enn fem arbeidsdager.
- Da reiser vi imaginært fra land til land til vi
har vært i alle som er representert i barnehagen. Vi
utforsker landet og prøver å finne ut mest mulig om
hvordan det er der. Foreldra stiller opp og kommer
for eksempel med matretter fra landet vi besøker.
Alle barn kommer naturligvis ikke i gang med
det norske språket like kjapt som gutten som ville
huske, understreker Nina Bakketun. Likevel var det
en sterk opplevelse da han sa sin første setning,
og en god bekreftelse på at barnehagen var et godt
sted for gutten å både være og lære.
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe
de har lyktes særlig godt med.
Nina
Bakketun
(40)
Hvem:
Pedagogisk leder i
Berglia barnehage,
Lenvik kommune i
Troms
Godt å tenke på:
At personalet i Berglia
barnehage er trygge
på hvordan de tar imot
flerspråklige barn.
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til
.
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».
