44 |
UTDANNING
nr. 13/22. august 2014
Lærerstreiken
Som lærer gjennom ca. 24 år og like lang tid i
næringslivet i varierte lederstillinger kan jeg påstå
følgende:
KS-kravet og innspillet til lærerens arbeids-
situasjon er vanvittig galt og et farlig bidrag til
ytterligere nedgradering av det alle mener er fasit-
svaret på bedre og flinkere elever både vedrørende
kunnskaper, ferdigheter og ikke minst holdninger.
I noen år har noen bidratt til at lærerjobben
inneholder mindre og mindre tid til elevene – som
faktisk alle mener er det viktigste i skolen.
Nye timeplaner med opptil 90 minutters
nonstop-undervisning, ekstrapauser man så fant
nødvendige, gir uker med stjålet/tapt under-
visningstid hvert år og i tillegg demotiverte
oppegående lærere sommå bruke mange timer i
supperådsmøter.
Kommende lærerstreik bør avblåses ved at man
i tillegg gir opp det tullete KS-innspillet. Så må de
politikere som forstår dette, bidra til en dramatisk
heving av kvaliteten på lærerens arbeidsplass/
kontorplass og pauserom på lengre sikt og overlate
skoleorganiseringen til lærerne.
Politikere generelt er ikke kvalifisert til detalj-
styring av skolen. Parallelt med dette må det stil-
les atskillig større krav til norske skoleledere og
rektorer. Vi bør alle støtte 100 prosent lærerne i
en knallhard opptreden i kommende streik!
Øyvind Larsen
Debatt
Politikere kan ikke
detaljstyre skolen
Lærerstreiken
Lærerstreiken
Still krav om at KS tar et oppgjør
med markedstankegangen!
Utdanningsforbundet i streik
Full støtte til
lærerne i streiken er viktig, mener
innsenderen.
ILL.FOTO
HARALDF.WOLLEBÆK
KS vil bedre kvaliteten i norsk skole ved at
lærerne samarbeider mer og stiller krav til at
lærerne skal delta i prosesser for å bedre egen
praksis. Vel og bra, men vi lærere bør bruke strei-
ken til å stille krav til kvaliteten på kommunen
som «skoleeier», for å bruke KS` eget språk.
Forskning viser at lærere er motivert av å ville
løfte elevene og da implisitt norsk skole. Vi ønsker
en samarbeidslinjemed arbeidsgiver, men KS har
valgt en konfliktlinje i dette oppgjøret og hvordan
kommunene opptrer somskoleeier, framstår varier-
ende og tilfeldig:
Noen kommuner hopper påmarkedsorientert
resultatstyring og, som i tilfellet Sandefjord, utfor-
mer byråkratiske styringsskjemaer somgriper langt
inn i lærerens tidsbruk og prioriteringer. Andre
kommuner styrer på grunnlag av samarbeid, tillit
og profesjonell ansvarlighet. En tilfeldig rådmanns
eller partigruppes ideologisk funderte tro på at
skolen kan styres somen fastfood-restaurant, får
store konsekvenser for skolens innhold og lærernes
arbeidsdag. Har KS skjøttet sin jobb så dårlig at
«skole er altfor viktig til at ansvaret kan overlates til
kommunene»?Vi lærere ønsker samarbeid fremfor
konkurranse, i klasserommet, i kommunen, ja i hele
skolesektoren. Kan KS ta et oppgjør medmarkeds-
tankegang og konkurransedrevet resultatstyring?
Vi bør utforme krav somsikrer at profesjonen
involveres «så tidlig sommulig og i størst mulig
grad» i kommunenes kvalitetsutvikling. For mye
av dagens styringsdynamikk bygger på at en liten
gruppemennesker (gjerne kommuneledelsen i tett
samarbeidmed ulike konsulentselskap) utformer
kvalitetsregimer somså skal trykkes ned over pro-
fesjonene (implementering). Alle kritiske innspill blir
da sett på som«motstand» og ikke reelle innspill
somkan bedre kvaliteten, fordi det ikke passer inn
i den ferdigdefinerte tankemåten. Bør ikke KS ha
interesse av å bruke/fange kompetansen som ligger
hos lærerne når de skal løfte norsk skole?
Vi bør stille krav somsikrer en alternativ dyna-
mikk: Kvalitet blir til i møtemellomelev-lærer -for-
eldre, lærer-rektor, kommuneledelse-lærere-rektor
osv. Den kan ikke ferdigdefineres på forhånd, men
må skapes av gode prosesser hvor alle utfordres på
lik linje. Hva er KS` politikk på dette området?
Debatten omarbeidstid har vist at mye av til-
litskrisen til KS kommer fra tilfeldig og profesjons-
fiendtlig styring av skolene, hvor lærerne (somandre
profesjoner) i ulik grad opplever at ting er ferdigbe-
stemt og at de ikke får brukt tiden på det de trenger
for å løfte elevene her og nå. Slik sett umuliggjør KS
en samarbeidslinje, fordi de ikke evner å skape en
helhetlig strategi for kvalitetsutvikling sombygger
på dialogmed profesjonen på alle nivåer.
Vi har stemt nei, menmå tenke ja. Hva er drømme-
kommunen for å løfte norsk skole? Hvilke krav kan vi
stille for å sikre at kommunene styrer etter prinsip-
per sombygger på tillit til profesjonen?
Espen Lia
| ungdomsskolelærer
Pensjoniststyret har fulgt utviklinga i årets tarif-
forhandlinger med stor interesse.
Medlemmenes nei til det fremforhandla resulta-
tet var somen kunne forvente etter årelange utfor-
dringer med KS som forhandlingsmotpart.
Pensjoniststyret ønsker å uttrykke sin støtte
til vårt sentralstyre, våre forhandlere og våre
yrkesaktivemedlemmer i denne situasjonen. Det er
viktig for skolens framtid og elevenes utdanning at
konflikten ender slik at de somhar sin arbeidsdag i
skolen, ønsker å fortsettemed det og blir verdsatt
for sin innsats. Kontroll, mistillit og nedvurdering er
ikkemotiverende, og ikke til beste for elevene og
norsk skole.
Vi ønsker lykke til og uttrykker vår støtte til det
krevende arbeidet som ligger foran.
Med ønske omet godt resultat.
Pensjoniststyret i Utdanningsforbundet,
ved Torgeir Pettersen
