Rett
på sak
På tide med ny tittel?
Lærerprofesjonen
Da Hippokrates i år 350 f.Kr.
utformet en etisk kodeks for
legeyrket, var dette på bak-
grunnav at legeyrket var blitt så
komplekst at det var løsrevet
fra det guddommelige.
Sykdom var ikke
noen religiøs straff, alle
kunne bli syk. Å være lege krevde nå kunn-
skap og hvem som helst skulle ikke kunne
bli lege. En profesjon ble født, og flere yrker
fulgte etter med samme mål. Yrkene ville
stenge ut allmennheten, det var så attraktivt
å ta del i det yrket.
Så hvorfor åpner
jeg dette innlegget med å
nevne de første stegene tatt innen begrepet
profesjon? Fordi yrker ble profesjoner da de
var så populære og attraktive at man måtte
kontrollere innpasset, gjennom blant annet
høyere utdanning som ikke var tilgjengelig
for alle på den tiden. Dette er dessverre ikke
hvor læreryrket er i dag. Utdanningen er til-
gjengelig for alle, men læreryrket er ikke noe
som frister nok for fremtidens arbeidstakere.
Det frister, men det dekker ikke lærerman-
gelen i framtidens skole vi hører så mye om.
Læreryrket er en profesjon i mine øyne, men
alle er nok ikke enige i dette. Det er noe som
mangler, profesjonsstatusen. Lærerprofesjo-
nen har et «imageproblem» som hindrer det
siste steget inn i Edens hage hvor vi blom-
strer i profesjonsstatus og autonomi.
Når profesjonen selv
sier på bakgrunn av
vår utdanning og erfaring hva som er best
for skolen vi jobber i, tar ikke allmennhe-
ten dette som fasit. Det skal allmennheten
heller ikke gjøre, for folkets rett til å betvile
en profesjons beslutninger er viktig når
det kommer til prinsipielle debatter. Men i
dagens debatter virker det som allmennhe-
ten betviler profesjonens lojalitet og inten-
sjonen bak våre beslutninger. Profesjonens
lojalitet ligger hos barna, ikke hva vi mener
er best for oss selv på bakgrunn av egoistiske
tankemåter.
Når 73 prosent
av de som stemte i urav-
stemningen stemte nei, blir man ikke møtt
med lovprisning om standpunktet profe-
sjonen tok til KS-styrets hårreisende krav.
Kravene som profesjonen selv kommer
med, blir uforståelige for alle andre. Hvor-
for skal ikke lærerne ha samme vilkår som
alle andre yrker? Læreren blir heller fram-
stilt som sytete og egoistisk. Lærer er ikke
et ubetinget positivt ladet ord, snarere tvert
imot. For barna er ordet lærer et positivt ord,
men barn er ikke de som styrer hvordan all-
mennheten oppfatter profesjonen. Så med
det jeg kaller «min kvalifiserte synsing», har
jeg løsningen på «image-problemet».
For å oppnå
full profesjonsstatus trenger
profesjonen å distansere seg fra det betente
ordet lærer og få seg en tittel som kun vi
med kvalifisert utdanning kan inneha. Radi-
kalt forslag med konkret tiltak: læreryrket
går over til å hete kunnskapsformidlerpro-
fesjonen. Kunnskapsformidleren har formell
høyere utdanning basert på vitenskapelig
forskning og utøver sitt arbeid på bakgrunn
av dette. Kunnskapsformidler er en beskyt-
tet tittel, hvem som helst kan og skal ikke
inneha denne.
Martin Bildøy Asheim
nestleder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
FOTO
MARTINELØKHOLM/UTDANNINGSFORBUNDET
Frihet – bare for
master-lærere?
Mastergrad
Adresseavisen 13. juni bringer et godt og grundig
innlegg ommasterutdanning for lærere skrevet av
kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Mot slut-
ten kommer han imidlertid med et merkelig utsagn
om lærernes masterutdanning i Finland: «Finske
lærere har som følge av sin solide lærerutdanning
kunnet kreve mer frihet i utøvelsen av lærerrollen».
Derfor «har læreryrkets anseelse økt gradvis»,
noe som forklarer «hvorfor lærerutdanningen er så
populær i Finland».
Ut ifra disse sitatene må en da kunne trekke den
konklusjonen at hvis alle norske lærere tar master-
utdanning, vil læreryrkets anseelse øke og lærerut-
danningen bli like populær som i Finland. Hva er da
målet med å innskrenke friheten og fleksibiliteten
i yrkesutøvelsen, slik det er blitt enighet om etter
meklingen om ny arbeidstidsavtale mellom KS og
Unio ved Utdanningsforbundet her i Norge? Er det
slik å forstå at hvis lærerne i Norge skaffer seg
masterutdanning, vil de få tilbake den friheten og
fleksibiliteten i yrkesutøvelsen som de hadde i den
gamle avtalen? I Finland har lærerne nesten ikke
noe bundet tid på skolen utenom undervisningsti-
mene. Håper kunnskapsminister Røe Isaksen har
gode svar på disse spørsmålene.
Roald Killingbergtrø
Barnehage
Kun halvparten av barnehagene i Norge følger
pedagognormen, det vil si forskriften om pedago-
gisk bemanning, ifølge utdanningsnytt.no 17. juni.
Kan noen si meg, når regnes treåringen som tre-
åring: 1) den dagen barnet fyller tre år? 2) det året
barnet fyller tre år? 3) det halvåret barnet fyller tre
år? eller 4) regnes toåringen som treåring lenge før
barnet er tre år?
Hvor lenge ytes det dobbelt tilskudd til toårin-
gen, altså hvor lenge telles barnet som to plasser?
Bruk de samme svaralternativene. Fins det noen
sentrale føringer for dette? I tilfelle hvilke?
Håvard Løberg
| frustrert førskolelærer
Pedagognormen
49 |
UTDANNING
nr. 13/22. august 2014
