46 |
UTDANNING
nr. 13/22. august 2014
Debatt
Til Kai Bråthens redsel for hjernevasking av barn i Utdanning 08/13
Hva er så galt i at barna lærer
å være godemot hverandre?
Jeg har vært i flere tanker om jeg skulle kommentere
Kai Bråthens redsel for all tro. Det er lite toleranse
og respekt å finne i hans kommentarer om andres
tro. Jeg lurte på om jeg skulle krype ned på hans nivå,
eller beskrive det jeg tror. Jeg valgte det siste.
Kai Bråthen er kanskje ikke klar over det, men
han tror han også. Har han bevis for at Gud ikke
eksisterer? Har han bevis på at barna blir hjerne-
vasket på kristne skoler? Barna på kristne skoler
er vel skapt med like tenkende hjerner som vi som
gikk på offentlige skoler? Jeg ble ikke darwinist,
selv om pensum i offentlige skoler dyrket Charles
Darwin som gud. Jeg valgte selv hva jeg ville tro om
Darwins forskningsresultater og konklusjoner.
Hvis Kai Bråthen er far, vil han vel lære barna
sine gode verdier? Gud ønsker å være en god far
for jødene, for Kai Bråthen og alle oss mennesker.
Han er hellig. I mosebøkene blir vi kjent med hebre-
erne/jødene somGuds eiendomsfolk. Gud viser sin
allmakt, hellighet og suverenitet. Moses er deres
mellommann mellomGud og jødene. Gud vet at vi
mennesker ikke klarer å leve det hellighetslivet
og det rettferdige livet vi skulle levd. Gud sier fra
i mosebøkene om konsekvensene ved ikke å lyde
Ham. Israelittene har opplevd konsekvensene, men
Gud har også tilgitt dem igjen og igjen. Han ser i
nåde til jødene gang på gang og viser sin kjærlighet
til dem gjennom hele Bibelen. De svikter, men Gud
er trofast. Slik ble Israel et bevis på Guds eksistens
og kjærlighet, og de ble et forbilde på hvordan Gud
ønsker vi skal være ovenfor Ham og hvordan vi ikke
skal være. Siden ingen av oss mennesker, verken
jøder eller vi som ikke var Guds folk, kunne leve etter
Guds bud og være rettferdige og gode mot hveran-
dre, sendte Gud Jesus som levde det livet vi skulle
levd. Gud krever rettferdighet og gir oss rettferdig-
het gjennom Jesus. Jesus er vår evige mellommann.
Gjennom Jesus/troen på Jesus, får også vi som
ikke var Guds folk være Guds folk. Israel er vår bror.
Jesus sier i Bibelen: «Du skal være mot andre,
som du vil de skal være mot deg.» Han sier også:
«Før var det øye mot øye og tann mot tann.» Nå
ønsker Jesus etter som det står i Bibelen at vi skal
tilgi hverandre og snu det andre kinnet til, for hev-
nen hører Gud til. Gud vil dømme alle folk rettferdig
når den tid kommer.
Hva er så galt med at barna lærer å være gode
mot hverandre i kristne skoler?
Bente Hemnes
Til Bente Hemnes’ innlegg
Enda et innlegg som
beviser det jeg skrev
omhjernevasking
Jeg må enda en gang få takke for et innlegg som
viser hvor skremmende kristendommen kan være.
Jeg leser i Bibelen hver dag og finner hele tiden
bevis for hvor skadelig denne boka er. Forfatteren
Arnulf Øverland sa at kristendommen var den
tiende landeplage. Jeg vil si det enda sterkere.
Hadde ikke de romerske keiserne funnet opp kris-
tendommen, ville vi vært spart for mange lidelser.
Uten jødedommen og kristendommen ville vi ikke
hatt den tredje religionen heller. Menneskeheten
kunne klart seg utmerket godt uten disse religio-
nene. Jeg vil vel tro at mange av de voldsomhetene
som gjøres i guders navn, ville vært unngått. Til
slutt vil jeg anbefale alle å lese hele Bibelen godt,
fra første til siste side. Dersom du kan skrive
under på at du er enig i alt som står der og at det
er viktig for menneskeheten å følge det som står
der, vil jeg gjerne ha en e-post. Jeg har ikke funnet
én side med noe som er viktig for meg. Jeg vet for-
skjell på rett og galt uten denne bruksanvisningen.
Kai Bråthen
Femårig lærerutdanning vil kreve over 100mye års-
verk til individuell veiledning av 3000 studenter som
skal skrivemasteroppgaver. Hver student skal ha
individuell veiledning tilsvarende rundt ett ukeverk.
Én stillingmed cirka 50 prosent undervisning/veiled-
ning dekker dermed snaue 25 studenter. Med kull på
3000 studenter innebærer det ressurser tilsvarende
over 100 stillinger. Det er mer enn tvilsomt omhøy-
skolene kan dekke inn dettemed dagens ressurser.
Kongeriket har nok økonomi til å fikse 100 stil-
linger. Hovedproblemet ligger i at på de aller fleste
andremasterstudier «siles» studentene før de slip-
per til påmasternivået. Til det gamlemellomfaget
måtte de ha en viss karakter, og demå nå ha en viss
karakter på bachelorstudiet. Masterstudier uten
siling finnes stort sett bare ved studier som rekrut-
terer de beste, sompsykologi og sivilingeniør.
De som tar ordinæremasterstudier ved universi-
tetene, i realfag, samfunnsfag og filologi, kan grovt
sett karakteriseres somde nest beste. De somsøker
«vanlig» lærerutdanning, er somgruppe i beste fall de
tredje beste, om ikke sykepleierne plasserer seg foran.
Å legge opp til femårig løpmedmasterstudium
uten siling for en slik studentgruppe, er høyrisiko-
sport. Hva gjørmanmeddemsom ikkemakter å slutt-
føremasteroppgaven?Skal de bli nesten-lærere?
Særlig vedmini-universitetene er noen femårige
løp etablert. Men disse er flaggskip, masterstudier
er stas. Det blir nokmindre stas nårmange svake
studenter skal dras gjennommasteroppgaven. Det er
visstnok allerede påvist at karaktersettingen ermer
lemfeldig veddemindre universitetene enn vedde
tradisjonelle. Med femårigmaster for svake lærerstu-
denter vil presset for å gi bestått for svake oppgaver
bli massivt.
Man viser i denne sammenheng til Finland, menfin-
nene la omtil femårigmaster da de ennå rekrutterte
svært sterke studenter. Her til lands var det også
lenge slik atmange svært flinke jenter søkte lærer-
utdanning, gutter ble kvotert inn. Så kom imidlertid
kampanjene for at jenter skulle velge utradisjonelt.
Ressursene bør heller settes inn på å styrke prak-
sisdelen avfireårig lærerutdanning og særlig styrke
overgangenmellomutdanning og yrke, somer læreres
nest viktigste læringsfase (den viktigste er nok de
ca. 13år somelev). På dette punkt drives det fortsatt
svarteperspill mellomregjeringen ogKS, omhvem
somskal dekke veiledningen av nye lærere.
Femårigmasterstudiumutenmasteroppgave har
lite for seg. Lærerutdanningen vurderes ikke slik at
mange ønskermer av det samme.
Karl Øyvind Jordell
Femårigmaster for lærere – en høyrisikosport
Lærerutdanning
