36 |
UTDANNING
nr. 13/22. august 2014
Konfekt for
språkinteresserte
Viktig bok om ADHD
Aktuell bok
OMTALT AV
StåleJohnsen
Aktuell bok
ANMELDT AV
Geir Martinussen, Fakultet for lærerutdan-
ning, Høgskolen i Oslo og Akershus
Språkprofessor Finn-Erik Vinje
ligger ikke på
latsiden – i det stille har han kommet med en ny
utgivelse – «Punktum, punktum, komma strek».
Størstedelen av boka er viet skrivereglene for det
norske språket, skjønt bare et lite utvalg av dem.
Bokas første del omhandler for eksempel rekke-
følgen av tegn ved gjengivelse av sitater, og dette
kan leses som en kritisk kommentar til formule-
ringen (og gjennomføringen) av en regelendring
fra 2004. «Den nølende og avventende gjennom-
føringen» av vedtaket har forårsaket usikkerhet
blant språkbrukere, skriver Vinje, og han fyller
flere sider med eksempler på vaklende praksis.
Leserne får en grundig innføring i tilsvarende
regler på dansk, svensk, engelsk, tysk og fransk,
og det hele munner ut i forfatterens eget forslag
til regeljustering.
Et annet moment Vinje tar opp, er skrivemåten
av sammensatte ord der forleddet er et egennavn.
Ifølge offisielle skriveregler kanman velge mellom
«Ibsen-forsker» og «ibsenforsker», mens «Ibsen-
forsker» ikke er tillatt (bruker man stor forbokstav,
skal det være bindestrek). Samtidig sier reglene
at innarbeidede sammensetninger som oppfattes
somvanlige ord, skal skrives med liten forbokstav
og uten bindestrek (panamahatt, teddybjørn).
Vinje argumenterer for at former som «Ibsenfor-
sker», «Språkrådvedtak» osv. også må tillates, idet
han viser til at erfarne språkbrukere ikke greier å
trå riktig, og at bruken av bindestreker i norsk etter
hans mening med fordel kan reduseres.
Ved flere anledninger siteres grammatikeren
August Western (1856-1940): «… man gjør best i
aa holde sig til sprogbrugen som den er.» Vinjes
råd til skrivende folk er stort sett i tråd med dette,
men hist og her får man inntrykk av at Vinje er
kommet i utakt med tiden. I kapittelet omverbal-
substantiver omtaler han for eksempel ordformer
som«utheving» og «understreking» som«meget
avstikkende». Synspunktet virket umiddelbart
påfallende og avstedkom søk i nettaviser, som gav
motsatt konklusjon: ordformene «uthevning» og
«understrekning» er i klart mindretall.
Innvendinger somdette rokker ikke ved hoved-
inntrykket. Når Vinje slipper flere av sine kjæreste
kjepphester ut på sommerbeite samtidig, er lese-
ren garantert underholdning. Boka er spekket med
interessante fakta, den byr på et og annet drypp
med selvironi, og den er krydret med elegante
sleivspark til språklige slappfisker og menings-
motstandere somblant annet omtales som«folke-
målsentusiaster» og «norskhetsivrere».
Boka kan bestilles fra Riksmålsforbundet.
På tavla
Bøker
Finn-Erik Vinje
steller godt med
sine språklige
kjepphester.
Punktum, punktum, komma, strek
Noen betraktninger om tegnsetting,
orddannelse og normeringsdetaljer
Av Finn-Erik Vinje
(under psevdonymet Petter Blek)
208 sider
Trykt med støtte fra Bergen Riksmåls-
forening og Fondet for Thorleif Dahls
Kulturbibliotek
På en engasjerende måte tar Roar Engh oss med
inn i de mange problemene elever med ADHD,
og deres foresatte, opplever i skolesammen-
heng og ellers.
Som lærere har
de fleste av oss altfor liten kom-
petanse til å takle problemer som oppstår, på en
god måte. Enda vanskeligere blir det selvsagt når
ingen diagnose foreligger. I ettertid er det langt let-
tere å se hva som burde vært gjort – enn i nåtid å
gjøre det.
I gjennomsnitt har minst én elev i hver klasse i
grunnskole og videregående skole ADHD (Atten-
tion Deficit/Hyperactivity Disorder). Men langt fra
alle har fått diagnosen. Mange, både med og uten
fastsatt diagnose, oppleves av lærere, skoleledelse
og medelever som problematiske å takle.
Hva er egentlig ADHD? For dem av oss som
underviste i skolen på 1970- og 80-tallet, var MBD
(Minimal Brain Dysfunction/Damage) et begrep
som ble benyttet på elever som skilte seg ut på
ulike vis. Et fellestrekk var manglende konsen-
trasjon og lav impulskontroll. Ofte skapte disse
elevene store problemer for lærere og medel-
ever – og ikke minst for seg selv. I dag vet vi at de
slett ikke har noen form for hjerneskade. De har
(minst) like god intellektuell kapasitet som andre.
Imidlertid trenger mange, kanskje de fleste, mer
tid og alternative måter å tilegne seg lærestoff på.
Og ikke minst forteller diagnosen noe konkret om
tilstanden deres. Engh viser til Margaretha Drams-
dal (2012) som sier at «nevropsykologisk undersø-
kelse av voksne med ADHD avdekker problemer
med fokusert og vedvarende oppmerksomhet,
særlig ved distraherende stimuli, problemer med
å holde tilbake og hemme responser, samt proble-
mer med arbeidsminnet». Så kan vi bare tenke oss
hvilke problemer elever med ADHD faktisk opp-
lever gjennom hele sitt skoleløp. Spesielt gjelder
dette de mange som ennå ikke har fått diagnosen,
som ofte kommer først i voksen alder.
Boka til Engh gir en grundig og meget god inn-
føring i hva ADHD er, hvilke utslag syndromet kan
gi og hvordan det er å leve med ADHD. Og han gjør
oss oppmerksom på hva vi som lærere, skoleledere
og foresatte kan gjøre for å lette situasjonen for
disse elevene.
Et hovedpoeng hos Engh er at ADHD-elevers
ILL.FOTO
STÅLEJOHNSEN
