32 |
Utdanning
nr. 13/22. august 2014
Intervju
Økonomisk støtte
til romanifolket
– Utenriksdepartementet har satt av
anslagsvis 400 millioner kroner til
forbedring av romanifolkets levekår i
europa, sier statssekretær ingvild stub
i en e-post til Utdanning.
For øvrig opplyser hun at eØS-midlenes
sentrale formål er å utjevne sosiale og
økonomiske forskjeller i europa, og i
mottakerlandene med størst romanibe-
folkning, Bulgaria, romania, Slovakia,
Tsjekkia og Ungarn, vektlegges romani
særskilt. Ifølge Stub har romania vedtatt
et eget fattigdomsprogram til støtte for
romanifolket.
Spørsmålet om innføring av tiggerforbud i
Norge ligger under justisdepartementets
ansvarsområde. Den politiske ledelsen
i departementet ønsker ikke å svare på
Utdannings spørsmål om hvordan et norsk
tiggerforbud harmonerer med det offisi-
elle ønsket om en forsonings- og rettfer-
dighetspolitikk overfor romanifolket.
– Å hjelpe romani gir ingen stemmer
Romanifolket er Europas største minoritet med
ca. 12 millioner mennesker. Mange av dem lever
under uverdige forhold.
– I dag ser vi at mye av den politiske retorikken
går ut på å stigmatisere og marginalisere romani-
folk, beklager han.
– Det er dessverre altfor mange politikere som
har på sitt politiske program å snakke nedset-
tende om dem. Det å gi romanifolk rettigheter,
som arbeid, skolegang og helsetjenester, har vist
seg vanskelig fordi det ikke betaler seg politisk.
Da bryr ikke politikerne seg om dem, fordi de får
ingen stemmer på det.
Vollebæk etterlyser modige politikere som kan
klare å stå imot de negative tendensene og hold-
ningene.
Det utvalget han leder, er meget opptatt av
utdanning: – Så vidt jeg vet, finnes det et lite
avsnitt om tatere i en norsk lærebok for 7. klasse,
det er alt. Utvalget arbeider blant annet med
hvordan vi kan få mer informasjon om minori-
tetsfolk i Norge og om samene som urfolk, inn i
læreverket. Gledelig nok har Utdanningsdirekto-
ratet nå ferdig en veileder for skolen om nasjo-
nale minoriteter.
Vollebæk nevner et samarbeid mellom Høg-
skolen i Sør-Trøndelag og Dronning Mauds Minne,
Høgskole for barnehagelærere, og Taternes lands-
forening om et prosjekt som gir barn i barnehager
og skoler kunnskap om tatere og taterkultur.
– Der har man hatt rollespill der vanlige nor-
ske barn må spille en tatergutt eller -jente, de må
sette seg inn i taternes historie, og de norske barna
ender ofte opp med helt andre holdninger enn hva
de hadde før rollespillet, sier han.
Tvilskonferansen
Vollebæk deltar på tvilskonferansen i Bergen 10.
og 11. september i år, der han skal snakke om
nettopp minoritetsspørsmålet. Konferansetittelen
«Seg selv – nok?» er inspirert av Henrik Ibsens
Peer Gynt; i Dovregubbens hall blir jo Peer kon-
frontert med trollenes motto: Troll, vær deg selv
– nok!
- Jeg fikk Peer Gynt-prisen i 2001. Da jeg fikk
den, var jeg ikke helt sikker på om jeg skulle være
stolt og glad eller beskjemmet, for Peer Gynt er jo
en person som ikke nødvendigvis representerer
ting jeg selv har lyst til å stå for. Eventyreren og den
utfartsglade Peer kan jeg nok vedkjenne meg, men
ikke den heller selvgode Peer, sier han.
– Mange tolker det slik at Ibsen ønsket å si noe
om den norske menneskenaturen gjennom Peer
Gynt; Ibsen følte at hans landsmenn ofte var seg
selv nok. Nå tror jeg ikke det bare er et norsk feno-
men, sier Vollebæk.
– Men jeg tror at ikke minst i Norge, der de aller
fleste har det godt økonomisk og sosialt, er det lett
å bli veldig fornøyd med den situasjonen man er i.
I den sammenheng synes jeg at nettopp dette med
tvilen, det å skulle tenke gjennom sine holdnin-
ger og verdier, er riktig. Er det dette jeg ønsker å
stå for, er det dette som bringer verden framover?
Hvis vi skal skape et samfunn som er bærekraftig
og levedyktig på lang sikt, må vi forstå den andre!
Jeg tror det er Rosa Luxemburg som sier at frihet
er alltid den andres frihet.
Å reise
fra sted til sted
har vært en sentral
del av romanifolkets
tradisjonelle levemåte.
Bildet viser et reisefølge
som har slått leir i essex
i Sør-england i slutten av
1890-årene.
foto
WIKImeDIACOmmONS
