61 / 68
personlig innsikt, og som forutsetter
opplæring og lang øvelse». Som barne-
hagelærere har vi både opplæring og
lang øvelse. Vi utøver håndarbeid i
direkte så vel som overført betydning,
og ikke minst, vi bruker vår personlige
innsikt til å utøve yrket.
Selv husker jeg svært godt at min
bestefar som var modellsnekker, alltid
lyttet til lyden av trestykket når han
banket på det, for å finne om emnet
var egnet for det formål han skulle
bruke det til. Han tok ansvar for ikke
å bruke et porøst stykke tre, til å lage
en stol som noen skulle sitte på
i mange år. Slike ansvarlige valg tar
også barnehagelærere. Selv tok jeg
ansvar for å finne bedre metoder for
å vurdere Alices trivsel, enn å skalere
ulike forhåndsdefinerte kategorier i
et skjema.
TOMMELFINGERREGLER
Jeg tror vi som profesjon har mye å
vinne på å vise frem håndverket vårt.
For en del år siden var de mest sentrale
fagene i barnehagelærerutdanningen
pedagogikk og metodikk. Kanskje kan
vi oversette disse til
faget
(pedagogik-
ken) og
håndverket
(metodikken). Som
profesjon må vi vise frem begge deler,
både det vi kan, og det vi gjør. Eller
sagt på en annen måte, vi må vise frem
det vi gjør, og begrunne hvorfor vi gjør
det slik.
I gode håndverkstradisjoner
utvikles ofte nyttige tommelfinger-
regler. Min bestefar brukte en rekke
verktøy i sitt arbeid som snekker.
Ansvaret for hva han brukte verktøyet
til og hvordan han førte det i hånden,
lå likevel på han som håndverker. Mitt
tilsvarende ansvar i arbeidet med
barn, fikk jeg øye på den dagen Alice
vippet meg av pinnen. Jo, kanskje
kunne et skjema være et nyttig
verktøy i arbeidet med å vurdere
hennes trivsel. Men, og her kommer
tommelfingerregelen; en metode, et
verktøy, et skjema – kan aldri erstatte
profesjonelt ansvar.
Jeg tror vi som
profesjon har mye
å vinne på å vise frem
håndverket vårt.
61