Utdanning nr. 2 - 2017

5 / 60

5 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2017
Politiet fant bilder av
sønnen hos en pedofil
Ranveig lever i marerittet. En mann hun stolte på,
en lærer, nabo og venn, misbrukte sønnen hennes
flere ganger i uka. I flere år.
Elevresultater
Det er store forskjeller når det
gjelder hvor mye den enkelte skole
bidrar til det elevene lærer. På det
meste utgjør forskjellene over ett
skoleår med læring, viser en ny
rapport.
På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har
forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB) under-
søkt hvor mye den enkelte skole bidrar til det
elevene lærer, når man tar hensyn til elevenes
familiebakgrunn.
– Hvilken kommune du bor i og hvilken skole du
går på, har mye å si for hvor mye du lærer på sko-
len. Slik bør det ikke være, sier kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.
Det sommåles i rapporten, er skolenes resulta-
ter på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk
på 5. og 8. trinn, og karakterer på eksamen for 10.
trinn, kontrollert for elevenes familiebakgrunn.
Resultatene presenteres på en skala fra én til
seks. Landsgjennomsnittet er på 3,4 poeng.
– Selv om en skole har lavt karaktersnitt, tren-
ger ikke det bety at skolen bidrar lite til hvor mye
elevene lærer. Rapporten bidrar til å nyansere
forskjellene i Skole-Norge, og den tar hensyn til
elevenes bakgrunn, sier Røe Isaksen.
Forskjellene har økt
Over halvparten av skolene og kommunene lig-
ger på landsgjennomsnittet. Rundt 20 prosent av
skolene ligger over snittet, 20-25 prosent under.
Forskjellen mellom de beste og svakeste skolene
har økt noe fra 2010 til 2015, når det gjelder hvor
mye de bidrar til læring for de yngste elevene.
Skolene som bidrar mest til elevenes læring
fra 5. til 7. klasse og på ungdomsskolen, gir elev-
ene over ett skoleår mer læring enn de svakeste.
For de yngste elevene utgjør forskjellen på det
meste to skoleår. Fordi forskerne ikke har tidli-
gere skoleresultater å sammenligne med på 1.–4.
trinn, bør imidlertid disse resultatene tolkes noe
mer forsiktig enn resultatene på 5.–7. trinn og
ungdomstrinnet.
– Skoleledere og lokalpolitikere bør bruke disse
resultatene til for eksempel mer målrettet innsats
mot skoler og kommuner med svake resultater,
sier Røe Isaksen.
Forskjell på
over ett års skole
V
MESTLEST:
Olin: Den frie leken er barnets næringskilde
Erna vil premiere dyktige undervisere
- Det må være lov å være sint i barnehagen
Har funnet skolene som lærer elevene mest
– Politiet fant bilder av sønnen min hos en
pedofil
– Vanskelig å redusere sykefraværet for
barnehagebarn
Gikk du
glipp av
denne?
Over halvparten av skolene og kommunene i undersøkel-
sen ligger på landsgjennomsnittet.
ILL.FOTO INGERSTENVOLL
Kritisk til
ny skolerangering
– Funnene forteller oss ikke hva som er årsa-
kene. Forskerne sier selv at det er betydelige
usikkerhetsfaktorer knyttet til resultatene,
sier Utdanningsforbundets leder Steffen
Handal til Utdanning.
Han er særlig kritisk til hva foreldre,
politikere og skolebyråkrater tolker inn i
rangeringslistene.
– Det viktige er at resultatene fra SSBs
undersøkelse ikke brukes som styringsindi-
katorer for å iverksette generelle tiltak, sier
Handal.
– Det overrasker meg at regjeringen ikke gjør
mer for å få flere elever til å lykkes, sier
Christian Tynning Bjørnø, representant i
utdanningskomiteen for Arbeiderpartiet.
– Den store forskjellen på de laveste trinnene
viser at det trengs en mer offensiv satsing på
flere lærere og tidlig innsats enn det regjeringen
har lagt opp til, uttaler han i en pressemelding.
– Ap har foreslått en lese-, skrive- og regne-
garanti. Den har regjeringen nedstemt. Vi vil også
gjennomføre et særskilt kompetanseløft for ufag-
lærte som har arbeidet i skolen, rekruttere flere
fagpersoner, og vi satte av over én milliard kroner
i vårt alternative statsbudsjett til tidlig innsats og
flere lærere i skolen. Det hadde vært viktige tiltak
for å løfte elevene og utjevne forskjeller tidlig.
– Flere lærere og tidlig innsats må til