14 / 68
14 |
UTDANNING
nr. 21/9. desember 2016
Hovedsaken
OVERGREP I SKOLEN
det pågikk. Jeg var svært åpen og ble oppfattet som
en sosial person. Tror nok det var utenkelig for de
fleste, sier Læreren.
– Var du redd for å bli oppdaga?
– Noen få ganger var jeg det. Det var alltid anger
og skam, men jeg klarte å undertrykke det, sier
Læreren.
Læreren bor fortsatt i Tysvær. I det samme
huset. Han er over 70 år og pensjonist. Han sitter
i stua, omringet av minner. På 1970-tallet var han
småbarnsfar, lærer og musiker. Han hadde mange
venner og var en populær mann i bygda. En alle
visste hvem var.
– Hvorfor gjorde du det?
– Jeg har dette mørket i meg, sier han.
«Mørket» er dragningen mot gutter i puber-
tetsalder. Pederast er ordet han bruker. Han var
gift med en kvinne, og betrakter seg selv som bifil.
– Jeg hadde denne tiltrekningen mot unge gut-
ter. Jeg klarte ikke å la være. Fristelsen ble for
sterk, og styrken for svak. Men jeg visste at det
ikke var rett, det jeg gjorde, sier Læreren.
Haugesund 2016
Hjemme i stua til Fredrik står et lite, gitarlignende
instrument i hjørnet, lent mot veggen. Flere stren-
ger er røket, og krøllete metalltråder henger ned.
– De strengene der har jeg ikke tenkt å fikse,
sier Fredrik og peker på instrumentet.
Han tar helst ikke i det. Spiller aldri på det. Ikke
siden den gangen. Læreren mente Fredrik hadde
musikalsk talent, og at han burde melde seg inn i
orkesteret. Rundt 60 ungdommer fra Tysvær spilte
der.
– Jeg var stolt over at han syntes jeg var flink, at
han likte meg, sier Fredrik.
Fredrik griper instrumentet.
– En gjeng begynte å spille sammen igjen som
voksne. De spurte om jeg ville være med, men nei,
det orker jeg ikke, sier han.
Han holder instrumentet med strak arm. Passer
på at det ikke kommer i kontakt med kroppen.
Det er blitt et symbol på overgrepene som ofte
skjedde i forbindelse med musikken. I musikk-
timene, på øving etter skolen og på turer med
orkesteret. Etter den første turen med Læreren
ville ikke Fredrik dra noen steder med Læreren.
Han ville verken gå på skolen eller på orkesteret.
Men han gjorde det likevel. Alt han ikke ville.
Fredrik husker klokka som varsler at skole-
dagen er slutt. Kameratene som smiler og slen-
ger sekkene over skuldrene. Fredrik smiler også,
utenpå. Beveger seg litt saktere enn de andre.
Han griper bagen med instrumentet. Øving med
orkesteret og dirigenten venter. Fredrik går over
linoleumsgulvet i skolegangen. I øvelsesrommet
er det travelt. Orkesteret skal avbildes, og Læreren
organiserer oppstillingen. Fredrik stiller seg opp og
smiler. Han vet at han kommer til å bli kjørt hjem.
Vet at han ikke slipper unna i dag.
«Jeg gikk egentlig og ventet og håpet på at noen
skulle hjelpe eller redde meg. Å være ung gutt i en
sånn smertelig situasjon er ikke verdig noen. Men
hvem skulle redde meg? Ingen fikk jo vite noe av
meg. Og, læreren hadde jo sagt mange ganger at
dette måtte vi ha for oss sjøl. Ellers så kom det til
å gå galt.»
Læreren skifter jobb
1973–1989, Frakkagjerd
ungdomsskole, Tysvær
Læreren får jobb på Frakkagjerd skole. Etter ett
år ved skolen starter han et ungdomsorkester,
tett knyttet til musikkundervisningen på skolen.
Det blir veldig populært blant de unge. Omtrent
60 jenter og gutter er med. Læreren er dirigent.
På dagen er han klassestyrer, underviser på ung-
domsskolen, og han misbruker ungdomsskolegut-
ter. De fleste ofrene er elever han er lærer for. Noen
går på en annen skole, men spiller i orkesteret.
Ifølge navnene politiet har fått, er minst 20 offer