Utdanning nr. 21

18 |

UTDANNING

nr. 21/9. desember 2016

Hovedsaken

OVERGREP I SKOLEN

peker mot klasseromsdøra.

Skolen er pusset opp, og musikkrommet er

omgjort til fysikksal. Døra er flyttet, men Fredrik

er ikke i tvil: – Og der var utstyrsrommet, sier han

og peker mot tavla.

– Han kunne sende meg inn dit midt på dagen.

Be meg om å hente et instrument, eller rydde eller

hva som helst. Så kom han etter meg, sier Fredrik.

Læreren dro av seg buksa, eller Fredrik sin, og

gjorde det han ville.

– Og etterpå måtte jeg gå ut til de andre og late

som ingenting, sier han.

Å late som og å skjule ble han god til. Late som

han hadde det bra, og skjule at han ble utsatt for

overgrep. Noen ganger flere dager på rad, andre

ganger kunne det gå et par uker mellom hver gang.

Det foregikk gjennom hele ungdomsskolen, og

Fredrik røpet seg aldri. Han mistenkte at læreren

misbrukte flere enn ham. Visste om andre gutter

som var blitt tatt med på fisketur. Gutter som også

ble kjørt hjem og som fikk spesiell oppmerksom-

het under orkesterøvingene. Men Fredrik torde

ikke spørre dem.

– Hvis jeg gjorde det, ville jeg jo innrømme at jeg

selv ble misbrukt. Ingenting var viktigere for meg

enn å skjule det. Skammen var så stor, sier han.

Læreren brukte ikke vold, han hverken slo eller

truet direkte.

– Han hadde et overtak, var voksen, og lærer.

I tillegg var det denne skammen, det var så flaut,

hva andre kom til å tro ommeg. Ville de tro at jeg

var homofil, at jeg likte det? sier Fredrik.

Fredrik møtte overgriperen både på skolen og

på fritida. Orkesteret dro på turneer på Vestlandet,

og Fredrik måtte alltid være med. Enkelte ganger

var det bare han og noen få til. Det var på turene

at Læreren utsatte Fredrik for de groveste over-

grepene.

«Når telefonen ringte hjemme hos oss, og

mamma kom så glad og sa det var læreren som var

i telefonen. Han vil snakke med deg sa hun, han

vil ha deg med på fisketur. Og, overnatting. Hun

var stolt av at sønnen sin kunne være med den

voksne læreren på tur. På fisketur. Øynene sluttet

å smile, men jeg måtte jo ta telefonen, jeg måtte

jo bli med på fisketur, jeg måtte jo ikke la noen

få vite. Ingen måtte få vite, selv ikke min gode

mamma. For alt i verden måtte ikke mamma og

pappa få vite. De hadde jo blitt så skuffet. Skuffet

over meg.»

Tredje jobb, overgrepene

fortsetter

1989–1999, Tysværvåg barne-

og ungdomsskule, Tysvær

Læreren søker seg bort fra Frakkagjerd til Tysvær-

våg skole. I denne perioden forsøkte han å leve

«rent» og ikke misbruke unge gutter. Det klarte

han ikke. Minst en gutt ble misbrukt disse årene.

Læreren orker ikke å prate om dette. Han rister

på hodet og lukker øynene når han får spørsmål

om dette.

– Du har jobbet i ungdomsskolen stort sett hele

arbeidslivet. Det skulle du kanskje ikke gjort om du

ønsket å la være å forgripe deg?

– Jeg likte lærergjerningen. Men nei, jeg skulle

nok ikke vært lærer. I tilfelle måtte det vært for

voksne, sier Læreren.

Dagfinn Engen ble rektor på Tysværvåg i 1990,

og han skjønte fort at mange foreldre var opptatt

av Læreren.

– Hvert år kom foreldre med et klart krav til

meg som rektor, de ville ha akkurat denne lære-

ren. Han var så god til å holde orden, hadde disi-

plin i klassen og var godt likt. Alt jeg hørte om

ham, var positivt, sier Engen.

Læreren tok initiativ til at elever skulle spille

for de eldre som hadde faste samlinger på gren-

desenteret i bygda.

– Han fylte opp bilen med elever og dro til sen-

teret og spilte. Dette var en engasjert lærer, en som

tok seg ekstra av mange elever, uten å få betaling.

Det var flest gutter han tok seg av, men det var

vi ikke kloke nok til å se at det var noe rart med,

sier Engen.

Lærerens tidligere sjef Vidar Aarhus var blitt

pedagogisk og administrativ inspektør med ansvar

for grunnskolen i Tysvær kommune.

Rådmannen, skolesjefen og

skoleansvarlig blir varslet

Ca. 1995, båten mellom

Stavanger og Haugesund

Mannen som var skolesjef i Tysvær fra 1986 til

2013, er i dag så syk at han ikke kan bli intervjuet.

I 1995 har han vært i et møte i Stavanger, og på

båten hjem prater han med rådmannen i Tysvær

kommune. Rådmannen forteller at han har blitt

kontaktet av en mann som var blitt utsatt for

overgrep av Læreren. Offeret hadde spilt i et sko-

lekorps i en bygd utenfor Haugesund hvor Læreren

var dirigent. Læreren skal ha misbrukt gutten over

lang tid. Den unge mannen skal ha fortalt at også

flere andre gutter ble misbrukt av Læreren, og at

de vurderte å anmelde ham.

Rådmannen fortalte dette til skolesjefen og følte

det var nok. Han anmeldte ikke saken, og mente

heller ikke at dette var en kommunal sak, siden

overgrepene skjedde på fritida til Læreren.

Politiet blir varslet

om overgrepene

6. september 1996,

Tysvær lensmannskontor

En mann kommer til Tysvær lensmannskontor.

Han møter lensmannsbetjent Frans Gisle Hansen

og sier at han ble utsatt for seksuelle overgrep da

han gikk på Frakkagjerd ungdomsskole. Han sier

at han ble misbrukt av Læreren, og at han fryk-

ter at Læreren fortsatt begår seksuelle overgrep

mot elevene sine. Mannen var blitt misbrukt fra

han var 10 til han var 15 år, og nå vil han anmelde

forholdet for å hindre at flere gutter blir offer for

Læreren.

Et halvt år senere avhører lensmannsbetjenten

et vitne i saken. Vitnet navngir enda en gutt som

Læreren skal ha «kladdet» på. Det går nok et par

måneder før Hansen avhører enda en mann, i mai

1997. Også dette vitnet sier at han ble utsatt for

tilnærmelser fra Læreren. Mens denne etterforsk-

ningen pågår, jobber Læreren ved Tysværvåg

skole, og han misbruker en gutt jevnlig. Læreren

blir ikke kalt inn til avhør.

Frans Gisle Hansen jobber ikke lenger i politiet

og ønsker ikke å kommentere saken. Han begrun-

ner det med at han husker lite av det som skjedde

den gangen, og at han fortsatt er bundet av taus-

hetsplikten.

I dag er Racin Tjøsvoll lensmann i Tysvær.

– Hvorfor ble ikke læreren kalt inn til avhør rett etter

anmeldelsen i 1996?

– Det kan jeg ikke svare på. I slike saker tas det

i dag kontakt med påtalejurist og legges en plan

for etterforskningen. I den planen ville det fort bli

prioritert å avhøre en mistenkt. Når det er lenge

siden et forhold har funnet sted og fornærmede

er blitt voksen, kan en likevel oppleve å få gode

forklaringer om overgrep. Dette kan styrke en sak

«Jeg likte lærergjerningen.

Men nei, jeg skulle nok ikke vært lærer.»