17 / 68
17 |
UTDANNING
nr. 21/9. desember 2016
Rektor blir varslet
om overgrepene
1979, Frakkagjerd skole
To gutter har tatt med seg foreldrene sine og møtt
opp på rektors kontor. Foreldrene er sinte og for-
tvila. Guttene har fortalt dem at en lærer har gjort
fysiske tilnærmelser mot dem. De forteller rektor
at Læreren har invitert sønnene deres hjem til seg,
at han har tatt på dem og lagt seg ved siden av
dem. Foreldrene får ikke den reaksjonen de for-
venter.
Rektor ved Frakkagjerd virker ikke overras-
ket over beskyldningene, og han gir foreldrene
beskjed om at de selv må bestemme hva de vil
gjøre med saken. De får inntrykk av at han selv
ikke har tenkt å gjøre noe. I tillegg ber han dem om
å tenke på konsekvensene en slik sak ville få for
familien til Læreren. Særlig var rektoren bekymret
for kona til Læreren. Det eneste foreldrene følte de
fikk ut av møtet, var et halvveis løfte fra rektoren
om at han skulle prate med Læreren og be han om
å si unnskyld til guttene.
Denne historien forteller både foreldrene og de
nå voksne guttene til politiet i 2010.
Rektor på denne tiden var en venn av Læreren
og familien hans. De besøkte hverandre og sam-
arbeidet tett. Rektoren døde i sommer, men ble
avhørt av politiet i 2010 da denne saken kom opp.
Da sa han at han ikke husket dette møtet.
Johannes Johannessen, som var kollega med
læreren på 1970-tallet, hørte aldri noe om dette
møtet, eller om overgrepene.
– Jeg hørte aldri noen rykter. Det var ingen
snakkis, sier Johannessen.
Læreren er en mann som blir lagt merke til,
både på lærerrommet og i nærmiljøet.
– Han kunne være
kjempekjekke
. Husker en gang
vi var på påskeferie på Rauland. Da ble jeg og kona
invitert til familien hans. De var veldig sosiale og
gjestfrie, sier Johannessen. Johannessen tror ikke
mange hadde mistanker til Læreren.
– Han vant tillit hos folk. Han var ingen suspekt
type. Det var ikke mulig for meg å se noe misten-
kelig. Jeg er litt over grensen naiv kanskje, men jeg
så ingenting, sier Johannessen.
Haugesund 2016
Fredrik tar en slurk av kaffen. Han husker godt
den ene gangen han hadde håp om at overgrepene
skulle slutte. Husker ryktet: En gutt har fortalt for-
eldrene sine om Læreren. Fredrik kjente gutten,
og var så glad og lettet over at noen andre hadde
sagt det. Så slapp han selv å fortelle for å få en
slutt på det.
«Det begynte å gå rykter om denne mannen,
rykter om at han gjorde eller ville gjøre ting med
gutter som var alt for unge til at slike ting var lov.
Jeg fikk høre at noen foreldre fikk vite om dette,
jeg fikk vite om at flere lærere viste om dette, jeg
fikk vite at rektor visste om dette. Endelig tenkte
jeg, så kan noen stoppe dette forferdelige.»
- Vi så at foreldrene kom til skolen. Jeg var så
glad, og spent, sier Fredrik.
Men foreldrene dro, og Læreren kom til klas-
serommet som om ingenting hadde skjedd. Han
dirigerte orkesteret og kjørte Fredrik hjem.
«Jeg ville flykte, jeg ville rømme, jeg ville synke
ned i jorden. Jeg ville ikke mer. Jeg ville ikke mer i
dette livet. Samtidig så måtte ingen vite at jeg ville
flykte, rømme, synke, at jeg ikke ville mer. Ingen
måtte få vite noen ting.»
I 2016 er Fredrik ikke i tvil. Der kunne Lære-
ren blitt stanset. Der kunne Fredrik blitt kvitt den
byrden, men i stedet ble det starten på noe varig:
– Noe ble ødelagt i meg da. Jeg skjønte at ingen
kom til å hjelpe meg.
Læreren innrømmer
overgrep til rektor
Ca. 1980, Frakkagjerd skole
– Rektor sa det måtte opphøre. Jeg ble rystet
etter den opplevelsen, og sånn sett var det en god
advarsel, sier Læreren.
Advarselen han prater om, kom i 1980. En kol-
lega hadde varslet rektor om ryktene.
Det var en ansatt på skolen som fortalte rektor
at det gikk rykter om at Læreren var nærgående
mot gutter. Ryktene sa at gutter danset nakne for
Læreren i et anneks til huset hans. En av guttene
ryktene gjaldt, var han som sa ifra til foreldrene
sine året før.
Kollegaen sa i avhør med politiet at han fikk
beskjed om at dette skulle han ikke bry seg med.
Etter dette følte kollegaen at han ble frosset ut av
ledelsen på skolen, og at han var «en enslig svale»
i saken. Kollegaen trodde ikke rektor gjorde noe
med saken, for Læreren fikk fortsette, både som
lærer og dirigent for orkesteret.
Rektoren, som i dag er død, sa i politiavhør
i 2010 at han husket denne episoden, og at han
så alvorlig på ryktene om overgrep. Han pratet
med Læreren om det, og Læreren innrømmet å
ha misbrukt flere gutter. Læreren sa at overgre-
pene skjedde i forbindelse med orkesteret, og ikke
skolen.
Læreren syntes det var ubehagelig å bli kon-
frontert med det han hadde gjort, men han fort-
satte som lærer og dirigent.
– Hvorfor holdt ikke dette til at du søkte deg bort fra
skolen?
– I mange år etter det klarte jeg å leve reint selv
om jeg jobbet der. Jeg hadde egne barn, og det
holdt meg oppe. Tanken på at jeg var far og hadde
det ansvaret, sier Læreren.
– Burde de rundt deg ha satt foten ned og sagt at du
ikke fikk være i skolen?
– Det er mulig. Det er klart det ville vært det
beste. De som har det sånn som meg, bør unngå
yrker der de blir utsatt for fristelser. Det gjelder
også på fritida selvfølgelig, sier Læreren.
I avhørene i 2010 sa den tidligere rektoren at
han ikke husket om Læreren nevnte navn på
ofrene. Rektoren mente at han den gangen ikke
hadde spurt Læreren hva han hadde gjort mot
guttene. Ifølge rektoren varslet han daværende
skolesjef om saken. Mannen som var skolesjef
den gangen, er også død. Rektoren hørte ikke noe
fra skolekontoret i kommunen og gjorde ingenting
mer med saken.
I 1984 sluttet rektoren, og da tok Vidar Aarhus
over. Aarhus, som tidligere hadde gått sammen
med Læreren på Notodden, og som kjente ham
både fra musikken og lokalpolitikken.
– Jeg overtok jobben uten å få overlapping. Den
avtroppende rektoren hadde allerede flyttet, så
jeg fikk ikke noen informasjon om ansatte eller
skolen. Jeg visste ingenting om overgrepene, sier
Vidar Aarhus når Utdanning møter ham hjemme
på Haugalandet.
I dag er han pensjonist, men han husker godt de
fem årene som rektor ved Frakkagjerd.
– Jeg kjente ham. Han var både kollega, dirigent
i korpset og politikerkollega. Ikke i noen av sam-
menhengene så jeg noe mistenkelig, sier Aarhus.
Informasjonen om overgrepene hadde fortsatt
ikke nådd Aarhus. Læreren sluttet på skolen i
1989, og da fikk han en god attest fra rektor Aar-
hus. «Han set store krav til seg sjølv og elevane,
men har likevel ein lun og humørfylt væremåte.»
Tysvær 2016
Fredrik står i hjørnet, med ryggen til klasserom-
met. Ansiktet er vendt mot vinduet og skolegår-
den, tilbake på Frakkagjerd ungdomsskole. Det er
ikke et hyggelig gjensyn, men han rømmer ikke,
blir bare stående.
– Jeg er ferdig med de tingene der, sier han og
snur seg.
Dagens elever har gått hjem, og bygningen er
nesten tom. Fredrik vil ikke møte noen fra den
gangen, orker ikke at alle skal få vite.
– Vi satt her, og der sto læreren, sier han og
«Jeg skjønte at ingen kom til å hjelpe meg.»
Fredrik
>