Yrke nr. 4 -2014

3 / 64

Beklager Håkon Høst!
I forrige nr av Yrke var det en artikkel om fylkenes formidling av lærlinger. Denne artikkelen var
kreditert Astrid Moen Sundt, men det var helt feil. Artikkelen var i sin helhet basert på NIFU
rapport 7/14: Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat?
Forfattere av rapporten er Håkon Høst, Idunn Seland, Jørgen Sjaastad og Asgeir Skålholt .
YRKE beklager den feilen som ble begått.
YRKE DESEMBER 2014 • 3
REDAKSJONEN:
ANSVARLIG REDAKTØR
Petter Opperud
Telefon: 24 14 23 49. Mobil: 959 04 552
Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/
ABONNEMENT OG ANNONSER
Hilde Aalborg
Telefon:24 14 23 53
UTGIVER
Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17
Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo
Telefon: 24 14 20 00
LAYOUT OG PRODUKSJON
Grafisk Kommunikasjon AS
Ulf B. Amundstad. Telefon:915 90 945
Opplag: 10 155
ISSN 1504-1905
Dette nr av YRKE har profesjonsetikk som
hovedtema. Det har vært krevende å lage
dette bladet. Det har nemlig vært vanskelig å
finne lærere som ville snakke om profesjons­
etikk og etiske dilemmaer. Ære være de som
har stilt opp!
Utdanningsforbundet har en Profesjons­
etisk plattform som ble vedtatt av forbundets
sentralstyre 25 oktober 2012. Dette var også
sak på landsmøtet like etterpå. Siden den
gang har det vært drevet omfattende infor­
masjonsvirksomhet om temaet. Mye tyder
likevel på at vi fortsatt ligger i startgropen,
hvis målet er å få profesjonsetikk under
huden på den vanlige lærer.
Profesjonsetikk forutsetter profesjons­
bevissthet. På den annen siden kan en lærer
godt handle i tråd med den vedtatte platt­
formen, uten å ha et snev av profesjons­
bevissthet, eller kunnskap om plattfor­
mens eksistens. Mye tyder på at mange
gjør nettopp dette. Det er for så vidt både
betryggende og bra, men likevel vil det være
positivt å øke graden av bevissthet rundt
etiske valg.
Hva er egentlig en profesjon? Det finnes
mange definisjoner, men min personlige er at
en profesjon er en yrkesgruppe som: 1) Har
en felles faglig plattform i sin yrkesutdan­
ning (f eks pedagogikk), 2) Har et felles ele­
ment i sin yrkesutøvelse (f eks opplæring),
3) Har det faglige ansvaret for en samfunns­
institusjon (f eks utdanningssystemet).
Godtar man denne definisjonen, så er lærere
(pedagoger) en profesjon.
Hva er så vitsen med å være en profesjon,
å ha en profesjonsbevisthet og en egen etikk?
For eksempel ville det vært utenkelig å
bruke ufaglærte vikarer, om lærerne var fullt
ut akseptert som profesjon. Hadde lærerne
hatt en sterk profesjonsbevissthet, hadde en
ufaglært vikar blitt vist døren. Profesjoner
har vanligvis god aksept for å ha de arbeids­
forhold de trenger for å utøve sitt yrke, og en
lønn og arbeidstidsordninger som harmonerer
med dette. Profesjoner nyter faglig respekt i
befolkningen, fordi de gjennom lang tid har
vist at de kan sitt yrke
Mange lærere er først og fremst fag­
personer. Man tenker på seg selv som
tømrer, sykepleier, bilmekaniker, konditor…
Dette er yrker som krever sin egen etikk og
yrkesstolthet, men det å være lærer er noe
annet. Når man er lærer så jobber man med
opplæring, ikke med husbygging, selv om
man er byggfaglærer og elevene i øyeblikket
bygger et hus.
Da er det veldig viktig at man i sin under­
visning er seg bevisst pedagogens etikk, og
legger tømrerens inn i det man overleverer til
elevene. Er man lærer, så er man lærer, eller
som Ibsen (nesten) sa det: Det du er, vær
fullt og helt, ikke stykkevis og delt.
Andre profesjoner, som leger og advokater,
har for lengst formalisert sine profesjons­
etiske plattformer, ja, advokatenes er faktisk
lovfestet. For begge grupper gjelder det at
brudd på profesjonsetikken kan innebære at
man mister retten til å praktisere i yrket.
Når det har vært så vanskelig å finne
noen som vil la seg intervjue om pedagog­
enes etikk, må det innebære at lærerne ikke
har kommet like langt som leger i å utvikle
en profesjonsbevissthet og dermed heller
ikke har tilegnet seg en profesjonsetikk.
Det er ytterst positivt at dette arbeidet er
påbegynt, at det er i gang. Men det er veldig
langt fra ferdig.
ET VANSKELIG SPØRSMÅL
REDAKTØRENS
SPALTE