10 / 64
§
§
§
10
•
YRKE
DESEMBER 2014
Rådet for legeetikk er Den norske legeforenings sakkyndige organ
i spørsmål vedrørende legeetikk, og rådet rådgir løpende overfor
Legeforeningens sentrale organer og medlemmer.
Rådet utreder også prinsipielle legeetiske spørsmål, samt behandler klager
på leger fra pasienter og kolleger.
En lege som avgir ut
talelse om medisinske
spørsmål til media, bør
sikre seg adgang til å
kontrollere hvordan
uttalelsen blir offentlig
gjort.
§ 12
En lege skal i sin
virksomhet ta tilbørlig
hensyn til samfunnets
økonomi. Unødige eller
overflødig kostbare
metoder må ikke
anvendes.
En lege må ikke inngå
forbindelse med den
farmasøytiske industri
og/eller leverandører
av medisinsk utstyr
som kan føre til at
tilliten til legens faglige
vurderinger svekkes.
Legen må bidra til at
medisinske ressurser
fordeles i henhold til
allmenne etiske normer.
En lege må ikke på
noen måte søke å
skaffe enkeltpasienter
eller grupper en
uberettiget økonomisk,
prioriteringsmessig eller
annen fordel.
Ved mangel på ressurser
innen sitt ansvarsområde
bør legen melde fra.
Rådet for legeetikk behandler klager på leger
med grunnlag i Etiske regler for leger og
Reglement for Rådet for legeetikk, som begge
vedtas av landsstyret i Den norske legeforening.
Saker kan bringes inn for Rådet av enkelt
personer, organisasjoner eller organer i
Legeforeningen. Rådet kan også selv ta saker
opp til behandling.
Rådet ser det som en viktig oppgave å
stimulere til økt vektlegging av medisinsk
etiske spørsmål både i grunn-, videre- og
etterutdanningen av leger.
KLAGESAKER PÅ LEGER
Rådet behandler ikke saker som gjelder den
faglige delen av medisinsk virksomhet og nor-
malt ikke saker som er under offentlig rettslig
eller offentlig administrativ behandling.
Det praktiseres kontradiksjon i enkeltsakene
for Rådet. Rådets saksbehandling er i hoved
regelen skriftlig, men den som en sak gjelder
kan kreve å få redegjort for sin sak muntlig.
Rådets avgjørelse skal snarest mulig med
deles de personer saken gjelder. Rådet kan
vedta å offentliggjøre en sak i Tidsskrift for
Den norske legeforening i anonymisert form.
I saker hvor Rådet mener at en lege har over-
trådt Etiske regler for leger, kan det uttale kri-
tikk overfor legen og/eller gi legen en iretteset-
telse. Det kan også gis pålegg om at påklagede
forhold blir beklaget og/eller bragt til opphør.
I saker der Rådet anser at det foreligger
særdeles graverende brudd på de Etiske regler
for leger, eller der en lege ikke vil rette seg
etter en avgjørelse i Rådet, kan saken bli sendt
til sentralstyret med forslag om eksklusjon.
Jeg sverger ved legeguden Apollon og Asklepi-
os og Hygieia og Panakeia og alle andre guder
og gudinner som jeg påkaller som vitner, at
jeg vil oppfylle denne ed og denne kontrakt så
langt jeg evner:
…………..
Så langt jeg evner og forstår, skal jeg gi den
syke dietter som vil hjelpe ham. Og alt som kan
skade eller forderve ham, skal jeg unngå. Jeg
skal aldri gi noen en dødelig gift, ikke engang
om de selv ber om det. Jeg skal heller ikke
gi dem råd om den slags. Jeg skal aldri gi en
kvinne noe fosterfordrivende middel.
Ærlig og redelig skal jeg tilbringe mitt liv og
utøve min kunst. Aldri noen gang skal jeg
fjerne stener fra blæren med snitt, men over-
late slike pasienter til dem som har spesiali
sert seg på det.
Overalt hvor jeg kommer inn i huset, vil jeg
virke til pasientens beste, avholde meg fra
all bevisst urett og særlig unngå kjønnslig
omgang med de kvinner og menn, slaver og
frie som bor der.
Alt det som jeg ser og hører når jeg behandler
pasientene eller også utenfor behandlingen,
slikt som man ikke skal plapre om, det vil
jeg holde for meg selv og anse alt slikt som
usagt.
Om jeg oppfyller denne ed og ikke krenker
den, la meg da lenge glede meg over livet og
min kunst. La meg æres av alle mennesker
til evig tid. Men om jeg bryter denne ed og
sverger falsk, måtte da alle ulykker og glemsel
ramme meg.
Fra Trond Berg Eriksen (kapittelforfatter) «Tenkningens
historie», Aschough 1982, bind 1, ss 55-56.) (utdrag)
RÅDET FOR LEGEETIKK
HIPPOKRATES’ ED