37 / 64
I vår fikk jeg en utfordring av rektoren på
den stolte yrkesskolen på Ringerike – Høne
foss videregående skole. Vil du holde hoved
talen for året avgangselever, var spørsmålet.
Uten yrkesfaglig bakgrunn tok jeg fatt i
litteraturen for inspirasjon, og det var da jeg
snublet jeg over en liten bok skrevet av en
dansk murer og forfatter, Mattias Desfaye.
Boka heter «Kloke hender», og det var tit
telen som fikk meg til å stoppe opp. Boka
kan forstås som et nødskrik på vegne av
håndverksfagene. Desfaye mener at vi ikke
lenger ser den kunnskapen som ligger i de
kloke hendenes praktiske arbeid.
I alle viktige byggverk
, enten det er den
nye Hønefoss videregående skole, Nidaros
domen eller det skandinaviske jernbane
nettet, er det umulig å fastslå helt hvor
ingeniøren og arkitekten slutter og hvor
HENDENES KUNNSKAP
håndverkeren begynner sitt arbeid. Det er
samarbeidet mellom kloke hoder og kloke
hender som har skapt disse imponerende
konstruksjonene.
Ikke all viten er tilgjengelig gjennom
språket
– mye er gjemt i kroppen og kan
bare formidles gjennom hendene. Denne
tause kunnskapen opptar også teoretikere
som Rune Slagstad, i «Kunnskapens hus»
og Lena Lindgren i en spennende artikkel i
Samtiden. Men, som Desfaye sier, hend
enes viten må jevnt og bevisst overføres fra
generasjon til generasjon. Hvis ikke, går
den tapt. Vi må ha en bevissthet om histor
isk kontinuitet - at vi bygger på tidligere
generasjoners kunnskaper og etterlater oss
en arv til neste generasjon.
Et trekk ved både den samfunnsmessige
forståelsen vår og følelsen av historie
løshet, er imidlertid en manglende evne til
å gjenkjenne og anerkjenne den soliditeten
som ligger i hendenes kunnskap.
Tilbake til innledningen og møtet med
elevene på Hønefoss videregående skole
ved skoleslutt. Jeg snakket til dem som de
skal bygge hus og veier, transportere varer,
klippe hår og reparere biler
. Jeg snakket
med dem om at uten dyktige fagarbeidere
stopper Norge (Og sa til dem at det er
noe vi alle vet!) , og at derfor må fag- og
yrkesopplæringen være sterk, og flere
bedrifter både i det private næringsliv og i
stat og kommune må tilby lærlingplasser.
Dette innser Kunnskapsdepartementet og
partene i arbeidslivet. De undertegnet i
2011 en samfunnskontrakt med det mål å
øke lærlingplasser med 20% innen 2015.
For å nå målet må mye gjøres.
YRKE
DESEMBER 2014 •
37
TEKST:
JØRGEN MOE
FOTO:
PRIVAT