36 / 64
De fleste ganger jeg møter på noen som bruker
begrepet «Taus Kunnskap» som en beskriv
else på den faglige kunnskap en fagarbeider
besitter, får jeg en sterk trang til å «trekke min
pistol». Taus kunnskap er den ikke helt korrekte
oversettelsen av «Tacit knowing» fra Michael
Polanyis bok The Tacit Dimension( 1967).
Misforstå meg rett, taus kunnskap finnes. Et
hvert menneske vet mer enn det kan sette ord på.
Taus kunnskap finnes uten tvil også i de prak
tiske yrkesfagene. At en erfaren pølsemaker
eller baker faktisk kan lukte at farsen og deigen
mangler salt, eller mureren justere en mørtel
tilpasset tørketemperatur og luftfuktighet, er
åpenbart en kunnskap som mangler språk.
Men det jeg reagerer på er tendensen til å
beskrive fag- og yrkesutdanningen som en
blanding av praktiske ferdigheter og taus
kunnskap. Mange av oss steilet når det ble
gjort forsøk på å fjerne begrepet yrkesteori ved
innføringen av Kunnskapsløftet, samtidig som
man snakket varmt om den tause kunnskapen.
Språk er makt. Det snakkes velmenende om
«kloke hender» og om «å ha det i hodet eller
i hendene». Hva mener man egentlig å si? At
noen kan bygge et hus, legge opp et elektrisk
anlegg, reparere en bil eller tilberede en tre
retters middag til hundrevis av gjester uten å
bruke hodet?
Fagarbeid er intellektuelt arbeid, det kreves
både fagspesifikke praktiske ferdigheter og
teoretiske kunnskaper for å utøve et yrkesfag.
Å tenke noe annet er historieløst, kunnskapsløst
og respektløst. I tillegg til dette må fagarbeider
en tilegne seg fagets tause kunnskap, slik
også juristen, statsviteren, pedagogen eller
veterinæren må i sine yrker. Taus kunnskap
må en tilegne seg i alle fag og yrker. Og dere,
er det ikke bedre å bruke det rette ordet på den
tause kunnskapen, nemlig.. Erfaring?
TAUS KUNNSKAP, ELLER KUNNSKAPSLØSHET?
PØLSER OG POLITIKK
Rolf Jørn Karlsen
Nestleder i Fellesforbundets
Samfunnspolitiske avdeling
Disse to artiklene ble dessverre kreditert feil forfatter i forrige nummer av Yrke.
Derfor tar vi demmed på nytt.
PARTENES INNFLYTELSE PÅ FAGOPPLÆRINGENMÅ STYRKES
Vi har et betydelig potensiale i å styrke
partenes innflytelse både gjennom Sam
arbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og
gjennom de faglige rådene.
SRY og de faglige rådene er rådgivende organ
ovenfor utdanningsmyndighetene De repre
senterer den viktigste ressursen innen våre
faglige ansvarsområder i fagopplæringen. SRY
som et rådgivende organ på mer overordnede
spørsmål overfor Kunnskapsdepartementet.
De faglige rådene som rådgivende organ både
overfor Utdanningsdirektoratet og Kunnskaps
departementet med fokus på forhold som er
spesifikt for det enkelte utdanningsprogram.
De faglige rådene har et særlig ansvar i å
holde utdanningsmyndighetene oppdatert om
endringer innen sine fagområder.
Jeg har med interesse lest utviklingsredegjør
elsene fra de faglige rådene. Formålet med
utviklingsredegjørelsene er å få fram en samlet
oversikt over endringer i bransjene som kan ha
betydning for opplæringstilbudet.
Noen fag har flere søkere enn det er lære
plasser, mens andre fag har flere læreplasser
enn det er søkere. Noen fag og noen utdan
ningsprogram har dårlig attraktivitet mens
andre bransjer gir signaler om at fagene
har begrenset relevans og at næringslivet i
stedet benytter ufaglært arbeidskraft. Andre
bransjer har stort og voksende innslag av
arbeidsinnvandrere og innleid arbeidskraft og
søkningen til læreplasser stuper. Eksemplene
viser forskjelligheten i de utfordringene vi
står overfor. Fagopplæringssystemet er et
komplekst system som må møtes med faglig
og politisk skreddersøm tilpasset de ulike
utfordringene. De faglige rådene og SRY vil
og må være avgjørende bidragsytere i et tett
og mer effektivt samspill med utdannings
myndighetene for at denne skreddersømmen
skal falle på plass. Først da kan vi snakke om
et mulig yrkesløft.
Espen Lynghaug
Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse
NHO Mat og landbruk
36
•
YRKE
DESEMBER 2014