34 / 64
Det handler om utstyrssituasjonen i skolen, og
kunnskap til å bruke dette. For oss som deltok i
de yrkesfaglige læreplangrupper til Kunnskaps
løftet var det vel kjent at et hvert læreplanmål vi
formulerte som kunne være «kostnadsdrivende»
(les: kreve utstyr), ble strøket eller skrevet om.
Enten motvillig av oss i læreplangruppene, og
om vi nektet, av Utdanningsdirektoratet selv.
Hvis man gjentar noe mange nok ganger, så
kan det begynne å ligne en sannhet. Men det
blir det ikke. I mange år har vi som ønsker
flere og bedre utstyrte verksteder i skolen blitt
møtt med at «skolen kan aldri holde tritt med
utstyrsparken i arbeidslivet». Dette utsagnet er
selvfølgelig ikke helt feil, men heller ikke helt
sant. Når politikerne bruker det, er det enten for
å spare penger, eller fordi fylkeskommunen har
fortalt dem det.
Det er en illusjon at arbeidsmetoder, verktøy
og utstyr endrer seg så raskt at det ikke er noe
vits å utstyre skolene med gode verksteder,
og penger til råstoff. Det er de grunnleggende
yrkesfaglige ferdighetene skolen skal lære bort.
Spesialiseringen i forhold til den enkelte bedrift
eller bransje er det mye bedre at bedriftene selv
tar seg av. Gjennom læretid i bedrift, og med
den fleksibiliteten vi har mulighet til men ikke
benytter oss av, ved å samarbeide på de like
verdige læringsarenaene skole og bedrift.
Kunnskapsløftet har aldri vært et yrkesfaglig
løft. Snarere tvert om. Men kjære politiker, du
som snakker varmt om et Yrkesfagløft: La det
bli et løft som monner, ikke bare et vakkert løfte
om en lysere fremtid for yrkesfagene, til neste
valg! Det går nemlig ikke å «snakke opp» yrkes
fagene. Statusen og stoltheten i yrkesfagene får
vi gjennom å sikre den gode kvaliteten gjennom
hele utdanningen. Og da må det finnes ordentlig
utstyrte verksteder på skolene. Og, la oss få
gode verksteder på ungdomskolene også.
OM Å «SNAKKE OPP YRKESFAGENE», OG ANDRE TÅPELIGHETER
Som et ledd i arbeidet med å utvikle kvaliteten i
fag- og yrkesopplæringen, ønsker Samarbeids
rådet for yrkesopplæring (SRY) å se nærmere
på yrkesopplæringsnemndenes rolle og
ansvarsområde
SRY ønsker en gjennomgang av hvordan
Y-nemndene fungerer opp i mot de lovfestede
oppgavene. Det er lite forskning og generelt lite
kunnskap om dette.
Her er noen av kjerneproblemstillingene jeg
mener SRY skal starte med å «borre i» på
seinhøsten:
•
Opplæringslovens §12-3. «Y-nemnda skal
ha medlemmer og varamedlemmer som til
sammen skal ha brei innsikt i hele fag- og
yrkesopplæringa og i nærings- og syssel
settingsspørsmål.»
Sikrer dagens sammen
setning av Y-nemndene at de har denne breie
innsikten? Hvordan sikrer Y-nemndenes
medlemmer god forankring ikke bare i egne
organisasjoner men slik at de får denne breie
innsikten i alle bransjer? Har de nok tid og
ressurser til arbeidet?
•
§12-4 «Y-nemnda skal arbeide for å heve
kvaliteten av hele fag- og yrkesopplæringen.
Den skal særlig arbeide for at partene i
arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling
og –sikring i fag- og yrkesopplæringen. Videre
skal nemda arbeide for best mulig dimensjon
ering av den videregående opplæringen, og gi
fylkeskommunen råd om tiltak i sammenheng
med med den årlige fastsettingen av tilbud.»
Dette er helt sentrale oppgaver for å sikre
kvalitet og relevans i fagopplæringen. Løser
Y-nemndene disse oppgavene slik at kvaliteten
heves og relevansen økes? Eller varierer
kvaliteten på dette arbeidet fra fylke til fylke?
• Er regelverket godt nok til at Y-nemndene kan
følge opp det ansvaret de er gitt?
• Et bedre samspill mellom SRY og Y- nemnd
ene kombinert med høy kvalitet på Y-nemnd
enes arbeid vil være et viktig bidrag for å sikre
PØLSER OG POLITIKK
Rolf Jørn Karlsen
Nestleder i Fellesforbundets
Samfunnspolitiske avdeling
Espen Lynghaug
Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse
NHO Mat og landbruk
Y-NEMNDENES ROLLE
Ikke alle elever liker å tegne pannekaker, noen
vil heller lage dem, og også de fortjener en
sjanse.
relevans og kvalitet i fagopplæringen.
En viktig gjennomgang som må følges opp med
at alle fylkeskommuner sikrer god kvalitet på
dette arbeidet.
34
•
YRKE
DESEMBER 2014