29 / 64
YRKE
DESEMBER 2014 •
29
TEMA: PROFESJONSETIKK
hva skjer så? Jo, så er de ikke vårt ansvar
lengre, og vi slipper dem.
Da står de overfor to enorme utfordringer
som svært mange av dem ikke klarer. Og så
blir de et nr i frafallsstatistikken også
For det første skal de skaffe seg læreplass.
Noen får nok hjelp f eks av et opplærings
kontor, men noen fikser rett og slett ikke
dette og faller rett ut. De kunne nok fått
hjelp, men de vet ikke alltid hvem eller hvor
de skal spørre.
Om de så finner seg en læreplass, så opplever
de plutselig at all tilrettelegging og særbehan
dling er vekk. De møtes med akkurat samme
krav til presishet, prestasjon og produksjon
som andre lærlinger. De tar kanskje litt lengre
tid på å oppfatte jobbsituasjonen, rutinene,
hvem som gjør hva. Men det er ikke alle
bedrifter som har rom for dette. Kravet til
inntjening er hardt i mange bransjer. Så havner
disse ungdommene raskt i en situasjon de føler
de ikke mestrer, de kan bli oppfattet som late,
møtes med negative holdninger og så faller de
ut av jobben og inn i frafallsstatistikken.
Så da står jeg der og spør: Kaster vi blår
i øynene på ungdommen med all tilrette
leggingen? Når de kommer ut fra skolen
møtes de av de samme kravene som alle
andre. Samtidig kan vi jo ikke la være å
tilrettelegge når vi ser hvor vellykket det er.
Et skikkelig dilemma!
Det burde vært et støtteapparat også i
læretida. En mulig løsning er at skolens
ansvar ikke kuttes når lærekontrakten inngås.
I stedet for det skarpe skillet i 2+2 modellen,
kunne vi kanskje ha en mer gradvis overgang
a la TAF der skolen og faglæreren fortsetter
å ha kontakt med elevene også etter at de er
blitt lærlinger, sier Eli Svarverud.
Den vanskelige samtalen
- En annen ting er hva du skal gjøre når
du skjønner at en elev har valgt feil. I de
praktiske fagene kan nok mye oppnås med
instruksjon og trening, men man ser av og til
elever som rett og slett ikke har håndlaget.
Man ser at disse kommer ikke til å komme
seg gjennom læretida eller lykkes i yrket.
Da må man ta en samtale. Her må man være
godt forberedt og helst ha med seg noen
tanker om hva eleven ser ut til å mestre, og
kanskje noen alternative opplæringsveier eller
yrker basert på dette. Man kan kanskje si at
dette er en samtale rådgiveren bør ta, men
faglæreren vil jo ofte ha blitt kjent med eleven
og er den som best kan gi en faglig vurdering.
Etikk oppstår i møtet mellom mennesker.
Møtet med elevene er viktig, det kan oppstå
god kommunikasjon som kan få avgjørende
positiv effekt på resten av elevens liv.
Jeg skulle nok ønske at det kunne være
lettere å la elever gå mot en lavere kompe
tanse enn fullt fagbrev. Vi har lærekandidat
ordningen, men føler ikke at den har god nok
aksept ute hos bedriftene.
Faglærer også i fellesfagene
- En ting jeg brenner veldig for er den nye
trenden med at faglærer videreutdanner seg
og er lærer i ett eller flere fellesfag, fortsetter
Eli Svarverud.
Mange fellesfag har mye å tjene på at læreren
kan hente eksempler fra programfaget. Dette
er vanligvis mulig i de aller fleste fag, matte,
norsk, engelsk, naturfag... Da kommer jo
dessuten ofte yrkesrettingen helt av seg selv.
Detter er også mulig med et godt samarbeide
mellom lærere som kan føre til at eleven opp
leve skoledagene mer helhetlig.
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
DE LITT SVAKE
ELEVENE
ANDRE FOKUS
- Nei, vi har ikke hatt noe eget møte eller
seminar om profesjonsetikk, forteller
Tonje Kristine Halvari, som er tillitsvalgt
for Utdanningsforbundet på Tana vgs.
Det er mye å gjøre og fokus har vært andre
steder.
Men om vi ikke har hatt noe eget møte om
denne kampanjen, så ser jeg jo av for-
bundets nettsider at vi diskuterer mange
av de samme spørsmålene på våre faste
lærermøter på fredagene. Så det er nok
riktig at disse spørsmålene er sentrale
for profesjonen. Og vi diskuterer dem hele
tiden. Vi har bare ikke satt merkelappen
«Profesjonsetikk» på møtene, sier Halvari.
ÅMOT