27 / 64
TEMA: PROFESJONSETIKK
YRKE
DESEMBER 2014 •
27
Mangler et tilbud på lavere nivå
Ole Edvard Antonsen er lærer i elektrofag
på Fosen vgs i Bjugn kommune aller
ytterst i Trondheimsfjorden. Han mener
yrkesfaglærere oftere treffer på elever
med spesielle problemer enn lærere på
studieforberedende.
- Hvor mye skal du som lærer gi?
Hvor mye skulle du gjerne kunne gitt?
Dette er tanker som jeg bruker mye tid på.
Som lærer vil jeg gjerne tilrettelegge og få
elevene gjennom eksamen på Vg2 og over
på læreplass, men som fagperson vil jeg
jo helst ikke devaluere mitt eget fag.
Mye av problemet ligger i det veldig
polariserte systemet: Enten får du lære
plass, eller så er du i frafallsstatistikken.
Jeg savner den gamle spesialarbeideren.
Han hadde gode fagkunnskaper, men
innenfor et snevrere felt enn full fag
opplæring. Lærekandidatordningen blir
ikke det samme. Vi skulle hatt et ordinært
tilbud til de litt svake.
Praksisbrevordningen, der man ikke går
videregående, men rett ut i lære i bedrift,
burde vært søkbart. Nå må man henvises dit.
Det må jo være mye bedre samfunns
økonomisk at flere får en fagutdanning,
enn at de ender hos NAV?
Faglærerrollen og spes ped
- Det er svært viktig at yrkesfaglærere har
fagbrev, praksis i yrket og en identitet som
fagarbeider. Det gir bl a respekt blant
elevene når de forstår at læreren vet hva
Ole Edvard Antonsen
- Jeg har ofte dårlig samvittighet.
Føler at jeg ikke får tatt meg nok
av elevene ut fra de behovene jeg
ser at de har. Og jeg vet jo at de har
utviklingsmuligheter, hvis jeg får
gitt dem litt ekstra, så går det bedre
med en gang.
han snakker om. Men man må også være
pedagog. Denne dobbeltrollen er viktig.
Det kan være vanskelig å balansere, men
man skal være både lærer og rollemodell
som yrkesutøver.
All faglærerutdanning burde hatt et større
innslag av spesialpedagogikk. Gjennom
snittlig er det langt flere elever med
forskjellige diagnoser på yrkesfag enn på
studieforberedende. Da kan det være helt
avgjørende at læreren kan skille mellom de
forskjellige tilfellene og vet hvordan den
enkelte elev skal behandles. Hvis man kjen
ner tegnene, kan man også hjelpe eleven til
å få den støtte som trengs, og som han har
krav på. Dette har jeg gjort flere ganger.
Om de så klarer seg faglig kommer an
på innretningen på opplæringa. Men i
bedriftene er det ingen pedagoger, og i
dag er det ikke noe opplegg som gir oss
lærere mulighet til å følge eleven inn
i læretida. Som jeg sa i stad, burde det
finnes et alternativ til ordinær læreplass.
Jeg vil jo berømme alle de flotte bedrift
ene som er flinke til å ta inn lærlinger, og
for de sterke elevene funker 2+2 modell
en, men det burde være mere ressurser
tilgjengelig for de svake, de som trenger
litt ekstra støtte for å få en læreplass
og som hadde trengt oppfølging også i
læretida. Men på yrkesfag skal alt gjøres
på billigsalg, i alle fall når det gjelder
pedagogtetthet.
-Sveits er nok det land i Europa som får
til fagopplæringen best i dag. Her får de
50 % av kullene ut med fagbrev. Danmark
sliter veldig og er nede i 19 %, Sverige
får ikke til fagopplæring i det hele tatt og
selv fagopplæringslokomotivet Tyskland
sliter. Det er nok mulig at en variant av
en vekslingsmodell, noe som likner litt på
det danske systemet, hadde vært bedre,
men Danmark viser nå at det funker ikke
av seg selv det heller.
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
HAR OFTE DÅRLIG
SAMVITTIGHET
BJUGN