![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0391.jpg)
Politiet.
3 8 3
toritet, men svarede: Du skalt bie et lidt og saa følge med, og
derpaa spurgte lian Madame Holm og hendes Moder, hvad de var
for nogle, hvilket, som de sagde ham, han strax opskrev og igjen
paany fangede an med mig, men ihvorvel jeg svarede ham som til
forn, at naar jeg maatte faa at vide, hvem han var, vilde jeg sige
ham mit Havn, saa var han dog derudi vægerlig og sagde ikknn, at
jeg vel i sin Tid fik at vide, hvem han var, denne G-ang var det
nok, jeg skulde ikkun nøjes, og du Karl, sagde han, skal med. Jeg
bad ham atter være sindig og at han vilde søge mig i mit
Kvarter, ifald han havde noget med mig at bestille, sagde ham og,
hvad Hus jeg logerede udi, nemlig hos Lars Larsen i Larsbjørnstræde.
Men saa snart han dette hørte, fangede han an med en Haanlatter og
sagde: ret saa, dig er det, jeg vil have fat paa, du skal snart faa
din Kammerat og flere af dit Komplot at se i Slutteriet. Jeg for
undrede mig ikke lidet over denne Tale og derfor bad dem alle tre,
at de vilde følge med til mit Kvarter, hvor de nok af Værten kunde
udspørge min Uskyldighed i det, de muligen og mig uvidende kunde
have mig mistænkt for, da jeg og med det samme kunde faa Kund
skab om, hvem de var, efterdi de ej selv vilde sige mig det. Der
paa gik de og med mig ind til Lars Larsen, og saa snart jeg der i
Stuen indkom, bad jeg dem paany, de vilde sige mig, hvem de var,
da jeg derimod vilde gjøre al vedbørlig Kede for mig, men Hans Juul
tog strax i en Furie et Tegn, som jeg siden har hørt er det aller-
naadigst anordnede Polititegn, og stødte mig 2 Gange for Munden
dermed i saadan en Hast, at jeg snart ikke vidste, hvorfra Stødene
kom. I det samme tog de alle deres Hatte af og jeg, uvidende om,
hvorledes vi var farne, aftog min med, men forstod ej mere af det,
de dengang sagde, end dette: Du skal med op paa Raadhuset. Jeg
sagde: ja, hvad har jeg gjort, og som jeg ikke selv maatte gaa ud
af Stuen, raabte jeg til min Kone, at hun skulde bringe mig en
anden Kjortel, som jeg kunde paatage, maatte saa, ukyndig om dette
Væsens rette Sammenhæng, marchere til Raadhuset, og da jeg unge
fær Kl. 6 om Aftenen blev indbragt paa Politikammeret, saa jeg
ikke flere der end en Person, som tog nogle Skrifter op under sin
Arm, til hvilken de andre, som med mig fulgte, noget talte, men
hvad det var, forstod jeg ikke undtagen dette, at de sagde: Denne
er og af det Komplot, som gik om med den falske Kollektbog, og
derpaa bragte de mig ned i Arresten uden ringeste Examen paa