384
Brandvæsenet.
Politikamret. Men da jeg var indkommen i Arresten, spurgte Juul
mig atter om mit Navn, som jeg og sagde ham saavel som og op-
lagde paa Bordet endel mine Brevsager og havende Dokumenter om
mit Forhold og Væsen med videre, som kunde gjøres fornøden at
give Oplysning om, hvorpaa bemeldte Juul eftersaa og optegnede mit
Navn, sigende (salva venia): jeg gjør noget i eders Breve, og gik
han saa derfra og lod mig sidde. Derpaa hensad jeg og hver Dag
haabede at skulle bleven opkaldt til Forhør, at min Uskyldighed dog
engang kunde kommet for Dagen, men som det syntes, at min Nær
værelse var indført i Glemmebogen, saa understod sig min fattige
Hustru ved Memorialer saa vel til højædle Hr. Politimesteren som
og til høj- og velædle Magistraten at gjøre Erindring derom, og saa
kom det endelig saa vidt, at jeg efter 4 samfulde Ugers Arrest og
Hensiddelse blev opkaldt den 10.
Febr.omAftenen paa Politikamret
ungefær Kl. 8, hvor da Fuldmægtigen tiltalte mig med disse Ord:
Hør, her er din Kammerat, og viste mig i det samme en Person,
som var didbragt fra Arresthuset, hvilken Person selv tilstod, at han
ikke kjendte mig. Derpaa svarede jeg i min Enfoldighed, at det
med Respekt at tale var en Kanaille, som havde angivet mig for
Øvrigheden, saasom jeg hverken kjendte Personen eller var skyldig
i noget af det, han beskyldtes for, og strax gav Fuldmægtigen mig
dette Spørgsmaal: Hvad siger du, bort, bort med den Karl, i Arrest
igjen, og altsaa passerede ej videre, det jeg ved, men jeg maatte ned
i min forrige Tvang. Men d. 12. Febr. om Morgenen blev jeg atter
fremkaldt og da forhørt, som Politiprotokollen vel nærmere kan ud
vise; hvad der er talt, kan jeg nok erindre, men hvad der blev
skrevet, kan jeg ikke læse, endelig blev jeg Dagen derefter løsladt,
imod at jeg selv vilde betale min A rrest.«47)
3. Pinsedag 1723 havde forskjellige Borgere været i Skoven
med deres Familier, og da Hyrekuskene nu kjørte Folk hjem til
deres Huse, kom Politimester Ratechen i egen Person ledsaget af
nogle Betjente og arresterede alle Kuskene, der holdt stille paa
Gaderne, selv om det kun var det Øjeblik, medens Portene til Ejen
dommene blev aabnede, og Ejerne maatte næste Dag bøde 1 Rdl. for
hver Vogn, hvorfor forskjellige Vognmænd indgav Klage til Politi- og
Kommercekollegiet.
Brandvæsenet blev forestaaet af en Brandmajor, i denne Tid af
Gotfred Fux.
Hvilken Fordannelse der udkrævedes til en saadan