61
tiqvis i to Dele, 1709 Thesium decas og 1710 Observa
tiones Græcæ ad Arati Phænomena. Dette sidste Skrift
er dediceret til Chr. Reitzer, som 1710 efter Vandals
Død var bleven Efor for Collegiet. Bag i Bogen er af
trykt et latinsk Digt, som Borchianeren Joachim W ie-
landt h a r forfattet til Grams Pris.
I sine første academ iske Aar maatte Gram kæmpe
med økonomiske Vanskeligheder. Der blev saaledes om
V interen ikke altid Raad til at anskaffe Brænde til
Kakkelovnen. Han sad da i Kulden og læste, og naar
F ingrene blev saa kolde og følesløse, at han ikke kunde
holde P enn en , sad han og tøede dem op paa Brystet,
indtil de atte r kunde fatte Pennen. Portnerens Kone,
som fandt ham i denne Situation, ynkedes over ham og
tilbød ham Brænde af sit eget Forraad.
Han fik dog
bedre Vilkaar, da Bogtrykker Hans Lavrentsen 1710 an
tog ham til Hovmester for sin Søn og et P a r andre
Børn mod en re t rigelig Løn. Under Pesten 1711 flyg
tede Lavrentsen som saa mange andre fra Byen med
sin Familie, og Gram bestyrede da hele hans Forretning.
Samme Aar bortrev Pesten Conrectoren ved Frue Skole,
og Gram fik den ledige Plads og dermed et sorgfrit Ud
komme. Den 29. Jan u ar 1714 udnævntes han, samme
Dag som Holberg, tillige til Prof. ved Universitetet med
græsk Sprog som Hovedfag.
1719 nedlagde han sit
Embede som Conrector. Ved sit Giftermaal med en rig
Enke, som døde et halvt Aar efter Brylluppet, fik han
Midler i Hænde til at udfolde en friere Virksomhed.
1730 blev han kgl. Historiograf og B ibliothekar, 1731
Gehejmearkivar og Justitsraad, 1745 E tatsraad. Døde
den 19. Febr. 1748. I Anledning af hans Død blev der




