I år er første året opplæringslova gir en
generell adgang til å ansette søkere i
lærerstillinger på vilkår av at påbegynt
utdanning fullføres, jfr. opplæringslova
paragraf 10-6a – såkalt tilsetting på vilkår.
Før lovendringen
, som trådte i kraft 1. januar 2014, åpnet forskrif-
ten til opplæringslova kun for denne tilsettingsformen i stillinger
innen yrkesfag og morsmålsundervisning. I realiteten hadde det
enkelte steder likevel bredt om seg en praksis med at skoleeier
tilsatte søkere på vilkår også i andre undervisningsstillinger.
Bakgrunnen for lovendringen
er at det enkelte steder kan
være vanskelig å fylle ledige undervisningsstillinger med fullt
ut kvalifisert personale. Det vil nå være mulig å tilsette søkere på
vilkår i stedet for en ren midlertidig tilsetting etter opplærings-
lova paragraf 10-6, slik systemet var før. Dette er en klar fordel
for den som ansettes og fullfører det påbegynte utdanningsløpet
innenfor det avtalte tidsrom, fordi man da automatisk går over
i en fast tilsetting. Etter tidligere system skulle den ansatte som
ikke oppfylte kompetansekravene for fast tilsetting, kun ha en
midlertidig kontrakt med utløpsdato 31. juli uten garanti for et
videre tilsettingsforhold. For skoleeier er det en klar fordel at
man gjennom tilsetting på vilkår i større grad kan sikre seg til-
gang til fullt ut kvalifisert personale.
I forbindelse med
tilsettingsprosesser i forkant av nytt skoleår
får vi alltid en rekke henvendelser som omhandler forbigåelser
ved tilsetting. Hvordan er så situasjonen nå hvis det er to søkere
til en undervisningsstilling, hvorav en oppfyller de formelle kra-
vene for fast tilsetting i undervisningsstilling, mens en mangler
noen studiepoeng? Kan arbeidsgiver velge å tilsette vedkom-
mende som mangler studiepoeng på vilkår foran en som opp-
fyller alle de formelle kompetansekravene?
Svaret på det
er nei.
Den helt klare
forutsetningen for å tilsette på vilkår etter opp-
læringslova paragraf 10-6a er at det ikke har meldt seg søkere
som oppfyller de formelle kompetansekravene for fast tilsetting
i lov og forskrift. Dette går klart frem av lovens forarbeider, Prop.
84 L (2011-2012).
Arbeidsgiver står altså
ikke fritt til å velge mellom disse to
søkerne, selv om arbeidsgiver av ulike årsaker skulle være av
den oppfatning at vedkommende som mangler deler av den
formelle kompetansen, er bedre egnet til å ivareta det aktuelle
undervisningsbehovet. Dette er etter samme system som for
«rene» midlertidige tilsettinger etter opplæringslova paragraf
10-6. Det innebærer igjen at vurdering av eksempelvis personlig
egnethet for stillingen ikke er relevant som grunnlag for å velge
en søker uten fullført utdanning fremfor en søker som oppfyller
de formelle kompetansekravene. Til støtte for dette vises det til
en uttalelse fra Sivilombudsmannen (SAK 2013/1536) som gjaldt
tilsetting på vilkår etter gammel ordning.
Som nevnt vil
stillingen gå over til en fast tilsetting dersom
den ansatte oppfyller sin del av avtalen, nemlig ved å fullføre
det påbegynte utdanningsløpet innen et gitt tidsrom. For det
tilfellet at vilkårene ikke oppfylles, viser opplæringslova til
arbeidsmiljølovens bestemmelser om avslutning av arbeids-
forhold ved midlertidig tilsetting. Utgangspunktet er at arbeids-
forholdet opphører umiddelbart ved utløpet av kontraktstiden.
Dersom ansettelsesforholdet har vart i mer enn ett år, stilles det
imidlertid krav om at arbeidsgiver gir den ansatte varsel om
tidspunkt for fratreden senest en måned før fratredelsestids-
punktet. Arbeidsgiver kan ikke kreve fratreden før slikt varsel er
gitt, selv om det innebærer at kontraktstiden reelt sett forlenges.
Det er viktig
å merke seg at den som er tilsatt på vilkår, ikke
vil kunne opparbeide seg fast ansettelse selv om tilsettingen har
vart utover fire år, slik tilfellet er ved andre former for midler-
tidig tilsettinger etter arbeidsmiljøloven, se Prop. 84 L (2011-
2012) s. 59.
Tilsetting på vilkår etter opplæringslova
Lov
og
rett
Ellen A. Gooderham
|
advokatfullmektig i
Advokatfirma Raugland AS
FOTO
INGERSTENVOLL
Juss
55 |
UTDANNING
nr. 10/23. mai 2014
«Arbeidsgiver
står altså ikke
fritt til å velge
mellom disse
to søkerne.»
