Rett
på sak
Å runde de 60 –
snart pensjonist?!
Pensjon
Det går styggelig fort når
pensjonisttilværelsen nærmer
seg.
En ser for
seg gode dager, hvor «lønna»/pen-
sjonen bare renner inn på kontoen uten at en
behøver å gjøre noe – eller?
Aviser og massemedia sprer om seg med
(u)sannheter om hvor dårlig/god pensjonen
blir. At en er sin egen lykkes smed, siver ut
mellom linjene. Skremselsbilder for frem-
tiden er det nok av. Skatteinntektene fra de
yrkesaktive blir ikke store nok til å håndtere
de store pensjonskullene somkommer. I dag
er antall yrkesaktive for hver pensjonist i jevn
reduksjon.
«Oljefondet» er ikke-tema.
At pensjonis-
tene også betaler skatt, er ikke-tema.
Den naturlige tankegangen har vært at en
betaler inn til pensjonen sin gjennom hele
yrkeslivet. Vi kjenner og den gamle ordnin-
gen med de 20 beste av 40 år. Nå fører alle-
årsregelen i folketrygdens alderspensjon til
at all inntekt fra 13 – 75 år er utgangspunkt
for det en får igjen i pensjon. Hver enkelt av
oss bygger opp sin egen pensjonsbeholdning.
Når du vil ta ut fra pensjonsbeholdningen,
for eksempel fra 62 år, deles den på antall
gjenstående leveår for den aldersgruppen.
Høy pensjon for dem som kan jobbe lenge!
Noenmed god
helse ser muligheter i å kom-
binere folketrygdens alderspensjon fra 62 år
og jobbe videre. Lønn + pensjon, en virkelig
god lønn de siste åra! For de få er det nå mulig
å stå lenge i jobb og virkelig gjøre gode penger.
Vi vet at etter den søte kløen kommer den
sure svien. Framtidig livslang pensjon blir
lavere.
Pensjonsrådgiver Harald Engelstad
skrev i
et åpent brev til fagbevegelsen i januar 2011
dette: Vi bør ikke glemme at bare om lag 11
prosent av kvinner og 25 prosent av menn i
Norge jobber full tid til 67 år.
Enkelt regnet er ca. 1/5 av oss yrkesak-
tive til de er 67. Hva med resten? Noen kan
heller ikke ta ut avtalefestet pensjon (AFP)
ved 62 år. Mange har en god blanding av ulik
arbeidserfaring. Noen har hatt deltid da barna
var små, andre permisjoner uten lønn, noen
har hatt sykdomog kanskje med en uføredel
i en periode.
Her dukker fordelene
med den offentlige
solidariske pensjonsavtalen opp, den vi fikk
i 2009, og som tok hensyn til 4/5 av oss. AFP
berører ikke pensjonen fra 67, men ordnin-
gene strekker ikke helt til for alle. Når en
endelig når 62 år og vil ta ut en etterlengtet
AFP; har en da nok arbeidstid og nok opptje-
ning for å kunne ta AFP-avløsningen?
Mange får sjokk
over hvor lite en får som
AFP-pensjonist. Andre blir skremt av at en
mangler full opptjening når 62-årsalderen
nærmer seg. Det blir vanskelig når en er sli-
ten, delvis uføretrygda, og på toppen får vite
at de nye reglene for uføretrygda (somgjelder
alle arbeidsgrupper), tar vekkmuligheten for
opptjening fra en er 67 til en er 70. Nå blir ufø-
retrygd omregnet/samordnet når vi fyller 67.
Bruk tillitsvalgte til å finne ut av hvem som
kan gi deg svarene. Les litt på nettsidene til
Nav, Kommunal Landspensjonskasse og/eller
Statens Pensjonskasse først. Da blir det lettere
å stille de «rette» spørsmålene.
Bjørn L. Vaaland
medlem i styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet
FOTO
PRIVAT
Resolusjon
Utdanningsforbundet Austevoll meiner at
arbeidstid, undervisningstid og løn er sentrale
element for å sikra den gode skulen.
Utdanningsforbundet Austevoll krev at
arbeidstida til lærarane framleis skal vera sen-
tralt gitt og at den sikrar lærarar ei arbeidstid
som er konsentrert rundt elevane sitt skuleår. Me
meiner samstundes at arbeidsgjevaransvaret for
lærarane må tilbakeførast til staten. Utdannings-
forbundet Austevoll meiner dette er den einaste
måten som vil gje lærarane dei rammene som
skal til for å kunna tilretteleggja undervisninga
og følgja opp den enkelte elev gjennom skuleåret
på ein god og forsvarleg måte. Undervisning er
dagsaktuell og ikkje noko som kan planleggast
fleire månader på førehand.
Utdanningsforbundet Austevoll krev at tal
undervisningstimar for den enkelte lærar vert
sett ned. Dette for å få betre tid til for- og etter-
arbeid for å auka kvaliteten på undervisinga
og følgja opp elevane når det trengst, både på
det faglege og det personlege plan. Gjennom
opplæringslova og Kunnskapsløftet blir det stilt
store krav til undervisning og tilrettelegging for
den enkelte elev. I ein hektisk skulekvardag med
stadig fleire oppgåver treng ein tid til det som er
hovudoppgåva til lærarane; nemleg det å få vera
lærar og driva med undervisning.
Utdanningsforbundet Austevoll krev at min-
drelønsutviklinga for lærarane vert stoppa, og at
ein får eit lønsløft som gjer at me kan samanlik-
nast med andre yrkesgrupper med lik utdanning/
kompetanse. Behovet for lærarar vil auka kraftig
i åra framover, og det vil stilla store krav til
rekrutteringa til læraryrket, samt å få lærarar til
å stå lenger i yrket.
Utdanningsforbundet Austevoll
årsmøtet
Lærarane sine
løns- og arbeids-
vilkår er viktige
for skulen
47 |
UTDANNING
nr. 10/23. mai 2014
