44 |
UTDANNING
nr. 10/23. mai 2014
Debatt
Vurdering av undervisning
Elever i den videregående skolen sitter ikke på
fasiten til den beste måten å undervise på. Men
deres erfaring med hvordan undervisningen fun-
gerer, er noe skolen bør kjenne til.
Anders Tyvand (KrF) gir i et innlegg i Utdan-
ning nr. 9 inntrykk av at regjeringens forslag til
undervisningsevaluering betyr at elevene skal
gi «karakter» til læreren. Det er ikke riktig. Det
vi foreslår, er at elevene skal gis mulighet til å
uttale seg om undervisningstilbudet.
Vi mener elevene blant annet skal ha mulighet
til å ytre seg om i hvilken grad de får tilbakemel-
dinger på eget arbeid, om det er hyppig bruk av
vikarer, om de får tilrettelagt undervisning ved
behov, om de har tilgang til digitale læremidler
og andre forhold som berører kvaliteten på
undervisningen. Elevenes stemme skal bli hørt
når skolen gjennomfører sin allerede lovpålagte
undervisningsvurdering. Å vurdere egen virk-
somhet er helt naturlig, men vi mener denne vur-
deringen først blir fullstendig når elevene også
får uttale seg.
Forslaget er på ingen måte et forsøk på å
trekke lærerens autoritet i klasserommet i
tvil. Læreren er sjefen, og jeg vil jobbe for at
lærerens rolle i klasserommet blir styrket i
årene fremover. Alle trenger imidlertid tilbake-
meldinger for å bli enda bedre. Dette forslaget
vil legge til rette for at skolen kan få det på en
skikkelig måte.
Målet vårt er å involvere elevene, og dette
er et tiltak for å heve kvaliteten og bedre
læringsutbyttet. Jeg er sikker på at skoleeier vil
utarbeide gode vurderingsopplegg som sikrer at
lærerens interesser og rettssikkerhet ivaretas,
samtidig som elevenes tilbakemeldinger blir en
del av arbeidet med undervisningsvurdering.
Men det er altså ikke snakk om å gi elevene
mulighet til å overprøve det faglige, pedago-
giske skjønn som ligger til den profesjonelle
lærer å utøve.
Torbjørn Røe Isaksen
kunnskapsminister (H)
Bedre læring
gjennom
evaluering
Norge kan lære
av New Zealand når det gjelder å koble
den generelle delen av læreplanen om personlig utvikling
til enkeltfagene i skolen, mener innsenderen
.
ARKIVFOTO
FREDHARALDNILSSEN
Med Kunnskapsløftet ble det innført fem grunn-
leggende ferdigheter som gjelder i alle fag:
Digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, lesing,
regning og skriving. Samtidig har flere og flere
tatt til orde for at sosiale ferdigheter også bør
inkluderes som en grunnleggende ferdighet. Det
hevdes at de grunnleggende ferdighetene vi har i
dag er for snevre og kanskje instrumentalistiske.
Blant annet er lytting ikke nevnt eksplisitt, selv
om det er den ferdigheten elever bruker mest
på skolen. Samtidig er lesing og regning nevnt
eksplisitt. Den internasjonale elevtesten PISA er
en viktig årsak til at de grunnleggende ferdighe-
tene er blitt som de er blitt. I PISA testes elevene
i lesing, matematikk og naturfag.
For en bredere kunnskapsdefinisjon
Læreplanen
Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt
Skolesystemet i New Zealand har de siste
årene inspirert norske forskere og lærere.
Der er «thinking, using language, symbols and
texts, managing self, relating to others, parti-
cipating and contributing» regnet som «cross-
curricular skills». Merk de fire siste ferdighetene:
å klare seg selv, inngå og opprettholde relasjoner,
delta, bidra.
Vi er på gyngende grunn når vi ikke eksplisitt
fokuserer på slike ferdigheter i norsk skole.
Vi er sosiale vesener, avhengige av hverandre.
Vi bor i et velfungerende demokratisk samfunn
som er avhengig av vårt engasjement og vår
aktive deltakelse for å forbli velfungerende.
Skolens mål er og bør ikke være snevert. Vi
trenger grunnleggende ferdigheter som bidrar
til at elever behersker lesing, skriving, regning,
snakking, lytting og digitale ferdigheter i ulike
faglige kontekster, men det må også være ferdig-
heter som bidrar til at elever blir aktive, ansvar-
lige og delaktige samfunnsborgere i et bredere
perspektiv.
Vi må tilbake til den kjente amerikanske filo-
sofen og pedagogen John Deweys tanker, som
han skrev ned i begynnelsen av forrige århundre:
«Utdanning må først og fremst dreie seg om
mennesket, og først deretter om fag». Han anså
utdanning som et mål i seg selv, ikke som et mid-
del. Utdanning blir av Dewey beskrevet som et liv
på lik linje med livet utafor skolen.
Den generelle delen av læreplanen er riktignok
innretta mot et bredere perspektiv på utdanning,
men ser ut til å ha mista sitt grep i den norske
skolen på grunn av et instrumentalistisk syn i
læreplanenes grunnleggende ferdigheter og et
overdrevet fokus på tester som PISA. For å koble
den generelle delen av læreplanen tydeligere til
de enkelte læreplanene i fag, bør vi kanskje vur-
dere bredere grunnleggende ferdigheter slik som
i New Zealand?
Tony Burner
doktorgradsstipendiat
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
