Barnehagen og barnehagelærerprofe-
sjonen
tiltrekker seg i dag mye oppmerk-
somhet. Det gjelder ikke bare i form av
en kartleggings- og bemanningsdebatt,
men også læringsbegrepet og skolestart
for 5-åringer settes på den politiske
dagsorden. Det samme gjelder barneha-
gens organisasjon og ledelse. Lønns- og
arbeidsvilkår inngår i det samme bildet.
Derfor er det
svært gledelig med en ny
bok om barnehagelærerprofesjonens fag-
politiske historie, som gir oss ny innsikt.
Forfatterne lykkes langt på vei i å ha en
kritisk, utvidende og analyserende til-
nærming både til eget fagfelt og til selve
faghistorien. «Kritisk og begeistret» er
skrevet av forfattere med erfaring både
som barnehagelærere fra praksisfeltet,
utdanningen, og fra fagforeningenes
virksomhet.
Her er det
likevel lite forsvar av egen
profesjon. Det stilles derimot kritiske
spørsmål med bakgrunn i profesjonens
fortid, både om lønns- og arbeidsforhold,
de allianser som profesjonen har inngått
i, og om den norske barnehagens histo-
risk sterke barne- og familietilknytning
kan stå i veien for profesjonsbestrebel-
ser. Med denne kritiske distansen til egen
profesjon lykkes forfatterne å skape for-
ståelse hos leseren for de saker profesjo-
nen kjemper for i dag.
Boka er delt
inn i fem kapitler: 1. Bar-
nehagelærernes forbilder. 2. Barneha-
gelærernes allianser og fagforeninger. 3.
Barnehagelærernes utdanning. 4. Bar-
nehagelærernes autonomi. 5. Barneha-
gelærernes framtid – Hva står på spill.
Det er alltid vanskelig å gjøre et skjønn-
somt utvalg når en skriver historie, men
alle kapitlene er relevante, de formidler
viktig innsikt, og ikke minst: de peker
på dilemmaer, veivalg og profesjonens
utfordringer i dag. Lønn og status kan
langt på vei forklares med kvinnedomi-
nansen i yrket. En tettere forbindelse til
velferdsstatens utbygging eller til selve
velferdsprosjektet kunne ha gitt større
dybde i og forståelse for profesjonens
stilling. Det samme gjelder tematisering
av betydningen av kategorien kjønn i vel-
ferdsstatens profesjoner. Siden dette er
en lærebok som ønsker å forholde seg til
framtidige pensumlisters krav til omfang
og stoffmengde eller til pensumlitteratur
på ulike utdanningsnivåer, er det begren-
set hvor stor plass en kan gi begreper eller
kategorier som profesjon, kjønn, diskurs
med mer, selv om de er viktige.
For her løftes
og drøftes interessante
temaer som bemanningen i barnehagen,
utdanningen eller barnehagens utydelig-
het som pedagogisk institusjon. Barne-
hagelærernormen på rundt en tredjedel
av det totale personalet har vært stabil
så lenge vi har hatt landsdekkende sta-
tistikk, det vil si fra 1963. Internasjonalt
vekker den lave pedagogforekomsten
oppsikt. I hverdagen er barna mest
sammen med assistenter. Bør derfor en
bedret barnehagelærertetthet være det
viktigste fagpolitiske målet?
I denne boka
reises også spørsmålet om
utdanningens framtid som en høgskole-
og universitetsutdanning på linje med
andre profesjonsutdanninger. Flere ste-
der i boka reflekteres det dessuten over
barnehagens utydelighet som pedagogisk
institusjon. Den norske barnehagen inn-
gikk i diskurser om familie og barndom
i den første beskjedne utbyggingsfasen
i årene fra 1945 til 1975. Her konstaterer
forfatterne: «Barnehagelærere har latt seg
styre av rådende diskurser om hjem og
familie slik at deres rolle som aktører på
vegne av barnehagens radikale idégrunn-
lag ble uklar» (s. 50).
I boka stilles
det videre spørsmål ved
barnehagens mantra «til barnets beste»:
Har profesjonens opptatthet av venn-
skap og relasjoner mellom barna gjort
innholdet i barnehagen mer usynlig, og
dermed linken til samfunnet mer diffus?
På den annen side kan det hevdes at nett-
opp barns vennskap, sosiale kompetanse,
eller læring av livets sosiale gramma-
tikk er den skandinaviske barnehagens
styrke, med barns medvirkning og barn
sett sommedborgere av samfunnet.
Gjennom hele boka
formidles korte
glimt fra forfatternes egne yrkeskarri-
erer, i form av kursiverte tilbakeblikk.
Dette gir en ekstra kvalitet til boka, og
det samme gjelder tekstelementer i form
av sitater i tekstbokser som fungerer
som tidskoloritter. Ikke minst den rike
og gjennomtenkte bruken av foto- og
illustrasjonsmateriale vil gjøre at boka vil
fungere godt som lærebok for kommende
barnehagelærere.
37 |
UTDANNING
nr. 10/23. mai 2014
Lite forsvar av egen profesjon
Aktuell bok
ANMELDT AV
ToraKorsvold,professor iførskolepedagogikkvedDronningMaudsMinneHøgskole
Barnehagelærernes fagpolitiske his-
torie er skrevet av fagfolk med kritisk
distanse til sin egen profesjon.
Kan barnehagens historisk
sterke familietil-
knytning stå i veien for profesjonsbestrebelser?
FOTO
SVERREA.BØRRETZEN/AKTUELL/NTBSCANPIX
Kritisk og begeistret.
Barnehagelærernes
fagpolitiske historie
Av Anne Greve,
Turid Thorsby Jansen,
Morten Solheim
Fagbokforlaget, 2013
169 sider
