30 / 60
30 |
UTDANNING
nr. 19/14. november 2014
karrière både hjulpet av en velvillig rektor, et par
håndballmål og litt røyksug, i et Trøndelag anno
tidlig 70-tall.
Ikke noe fotballtalent
Det var ikke bare hjelp utenfra som ga den mer
voksne Ola By Rise fast keeperplass både på topp-
laget Rosenborg (RBK), og på det norske fotbal-
landslaget.
Skjønt voksen og voksen. Ola var bare 16 da han
ble målvakt på Rosenborgs A-lag.
–Han var flink, men han var ikke noe fotball-
talent. Men han hadde ett kjempetalent, nemlig
den indre driven. Den er aller viktigst, han er indre
motivert, sier Bjørn Hansen, som har trent både
A-landslaget og Rosenborg.
Treneren, som også har vært lærer, beskriver et
fotballmiljø somden gangen oppfordret spillerne til
å ta utdanning, til å utvikle seg på flere plan, da vi
treffer ham i Trondheim for å prate omOla.
– Du må jobbe for å få til noe, og Ola la ned mer
arbeid i fotball enn de fleste. I mange, mange år
hadde vi en kombinasjon av jobb og idrett, og Ola
jobbet som journalist. Vi trodde jo at spillerne ble
bedre av det vi, Nils Arne (Eggen) og jeg, at spillerne
hadde både jobb og fotball.
– Det er jo fortsatt noen spillere som tenker at de
blir bedre av å utdanne seg. Men flere evner ikke å
se fremover, legger Hansen til:
– Status er at flere ikke benytter seg av tiden til å
forberede seg på livet etter fotballkarrièren. Det er
de færreste somkan gå rett over til å bli hovedtrener
eller sjef.
Ingen lett overgang
Heller ikke målvakten Ola gikk rett over i trener-
yrket da han la opp som aktiv spiller i 1995.
– Jeg var nesten den siste som sluttet frivillig. Jeg
kunne fått ny toårskontrakt i 1995, men så skulle
jeg bli journalist på heltid. Så viste det seg at livet
som journalist også var kveldsvakter, det var ikke
noen «walk in the park», sier Ola, som stadig bru-
ker engelske uttrykk for å få fram budskapet.
– Men jeg var dedikert til det. Og hadde lyst til
å gjøre det selv, jeg hadde ikke lyst til å være bare
fotballmenneske, sier han.
Samtidig ga livet som eks-spiller noen absti-
nenser.
Og plutselig var det ikke slutt lenger. I 1997 tok
Rune Bratseth kontakt, han var da sportsdirektør i
RBK, og han fortalte at Ola By Rise var ønsket som
heltids assistenttrener for Trond Sollied i 1998.
Ola By Rise svarte ja.
Det fulgte noen år hvor fotball igjen var altover-
skyggende. Men følelsen av å være ønsket skulle
smått om senn avta. Da Åge Hareide etter ett år
som RBK-trener gikk til landslaget på slutten av
2003, rykket Ola opp som hovedtrener, etter at
Nils Arne Eggen, selve nestoren i Rosenborg, sa at
nå var det Olas tur.
Letingen etter «en Nils Arne»
Men nestoren, mannen som hadde fått Rosenborg
opp på et nivå over resten av norsk fotball, ønsket
fortsatt innflytelse, et ønske sportsdirektør Brat-
seth delte.
–Nils Arne var ikke bare sjuende far i huset,
men også tredje far, fjerde far, femte far og sjette
far og sjuende far, ramser By Rise opp for Utdan-
ning. Hendene, som har tatt drømmen om skåring
fra så mange motstandere, brukes nå til å dunke i
bordet hver gang ordet far nevnes, på kafeen rett
ved Olav Tryggvason-statuen i Trondheim.
Ola opplevde at han ikke fikk albuerom til å
forme Rosenborg slik han ville.
– Jeg tok over en ferdiggreie som trener.
Rosenborg har helt frem til i dag snudd seg
etter en Nils Arne-«look alike». Nesten ingen
har fått være seg selv. Hvis en ung Nils Arne
Eggen hadde kommet til klubben i dag, så tror
jeg han hadde forsvunnet ut av klubben etter
tre måneder. Det er ikke rom for å være en ung
og uferdig Nils Arne Eggen i Rosenborg, sier den
tidlige RBK-treneren.
Prosessen endte med at By Rise fikk sparken
som hovedtrener etter en sesong hvor RBK tok
seriegull og kvalifiserte seg for spill i Mesterligaen.
– Trist, og sett fra utsiden var det merkelig, sier
mannen By Rise overtok etter, Åge Hareide, til
Utdanning.
Men hva sier Ola selv, var han udugelig?
– Nei, jeg gjorde en bra jobb ut fra forutsetnin-
gene, men den ble ikke regnet som bra nok av dem
som var beslutningstakere. Men var det mulig å
gjøre en optimal jobb? Jeg vet ikke, svarer By Rise
og forsøker å forklare:
– Det er forskjell på å være inni fotballbobla og
utenfor. Fra utsiden ser det ulogisk ut at jeg ikke
fikk fortsette når vi nådde gullplass, inni bobla så
det annerledes ut. I en slik boble ser du ikke sko-
Portrettet
«Det var fotball
seint og tidlig. Før trening og etter trening, lekekamper og prikkskyting, dribling i hagen og «direkten»
mot veggen», skriver Ola By Rise i boka «Ballens bane». Her sommålvakt på et tidstypisk Freidig-lag, trolig fra 1975.
FOTO
FRABOKA
En ydmyket
og
skuffet RBK-målvakt etter at Strømsgodset
slo Rosenborg 3–2 i cupfinalen i 1991. Så skuffet var Ola
at han til og med glemte å ta den obligatoriske turen opp på
kongetribunen. Fem år senere fikk han mulighet til å intervjue
kong Harald for Adressa i forbindelse med kongens 60-års dag.
«På vei inn døra til kongens kontor på Slottet ble jeg møtt med
et stort smil og følgende replikk: «Tør du komme hit, da…»,
skriver By Rise i boka.
FOTO
IVARMØLSKNES,ADRESSEAVISEN/FRABOKA