Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  32 / 60 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 32 / 60 Next Page
Page Background

32 |

UTDANNING

nr. 19/14. november 2014

Friminutt

Nå er vi

på veg, dere! Der tanken på «bussbarne-

hager» kunne vært parkert og gründerne helt på

felgen, ser vi nå en fantastisk oppblomstring av de

rullende barnehagene.

Vi mennesker er

på veg hele livet, og tanken er jo

at barn i farta lærer bedre enn de som står på ste-

det hvil. Og hvem er det vel som snart gidder å ha

barna sine i fastgrodde og tungrodde institusjoner?

Nei, nordmenn er

et reisende folk, og slik sett

trenger vi ikke være så kjepphøye og kjeppjage

romfolket som har vært reisende all sin dag. Nå

kan barna og barnebarna våre bli rom-hjulfolk,

rullende nomader og små globetrottere om vi

legger forholdene til rette. Det er ikke bare eldre

cruisere som skal nyte reiselivets gleder, vel? Om

bussturene går langt nok av gårde til fattige land

som Sverige og Albania, vil busserullerne opp-

leve en solskinnstilværelse som rike, pedagogiske

turister som attpåtil får se hvor fint og hvor fælt det

er i andre land.

Kalles sjåføren «bussemann»?

Anser peda-

gogiske ledere og avledere seg som «bussy

employees»? Legges det inn daglige rebussløp

Petit

Tilbakeblikk

Busserullbarna

barnehagene imellom? Hvem legger føringene?

Busstyret eller bystyret? Det blir ratt det første.

«Hjulene på bussen» kan alle, «En bussjåfør»

likeså, men nå kommer «Bussan Lull», «Lille

Bukkene Bruse busset over trollebru...» og fjor-

ten cd-er med egne hjulesanger. Noen piggfrie,

andre ikke.

Trolig vil plassene

også utstyres med småskjer-

mer, slik at pedagogene kan se barna rett i øynene

og vise små filmer og powerpointer om hvordan

geitekillingen telte opp alle dyrene.

Enkelte dager kan

noen være syke, voksen som

barn, og da er alternativet «nesebusser» med

rikelige snyte- og tørkemuligheter. De dyktigste

barnehagene vil nok satse på langturer til andre

land eller deler av landet, mens de fattigste bar-

nehageeierne må satse på «fantasireiser» i busser

uten motor og med forheng foran vinduene, der

alle – inklusive de voksne – tror at de er ute og

reiser. Liksomreiser er like gøy, og den pedago-

giske grunntanken er jo som før, alle må bli «gode

busser».

«Vi mennesker er på veg

hele livet, og tanken er jo at

barn i farta lærer bedre enn

de som står på stedet hvil.»

GLIMT

Sang og dans i

skjønn forening

Mai 1952:

Magasinet Aktuell besøker

Majorstua skole i Oslo, der fru

Kirsten Aamodt med sine klasser

demonstrerer at sang og musikk

ikke er to sideordnete begreper,

men danner en enhet, og at

musikkopplæringen kan være

stor og meget givende moro,

ifølge bildeteksten.

Her danser Jens i klasse 3e.

Han har komponert et lite

ballettnummer til «Kanarifuglen»

av den russiske fiolinisten og

pedagogen Miron Poljakin.

Ole Foss

skribent og lærer

ARKIVFOTO:

PRIVAT

FOTO SVERRE A. BØRRETZEN / AKTUELL / NTB

SCANPIX

For 25 år siden

Skauge-kutt i barnehage og skole

Regjeringa Syse foreslår kutt i både skole-

og barnehagebudsjettene. KUD-budsjettet

reduseres med 60 millioner kroner i forhold til

Arbeiderparti-regjeringas forslag.

Driftstilskuddet til barnehager og fritidshjem

kuttes med 52 millioner. Kommunene får over-

ført 530 millioner kroner mindre enn Brundt-

land-regjeringa foreslo. Finansminister Arne

Skauge gir uttrykk for at dette er første etappe

i en nødvendig omlegging av den økonomiske

politikken.

Norsk Skoleblad nr. 37/1989

For 50 år siden

Rektor Kjell Bondevik: Innholdet i det nye gymnasium

Et gymnasium som det svenskene har presentert, står

ikke lenger for den kristne religion. Det tales i utred-

ningen om at vi her har å gjøre med «relative verdier»,

men en relativisering av kristendommen har intet

med kristendom å gjøre. Det fremsattes i det hele

tatt en rekke utsagn som forteller at man står overfor

en drastisk og vidtrekkende omleggingsprosess, og

et radikalt brudd med vestlig skoletradisjon.

Plan-pedagogene er smittet av den materialistiske

oppfatning: de matnyttige fag skal dominere på

bekostning av åndsfagene.

Den Høgre Skolen nr. 19/1964