Utdanning nr 19 - 2014

33 / 60

33 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014
En morgen
med forviklinger
Vanligvis var det et yrende liv utenfor klasserommet
når Randi Tangvik Tellefsen kom på jobb.
Denne dagen fantes det ikke én elev der.
TEKST YlvaTörngren
FOTO Privat
Moralen til den velfungerende og egentlig så greie
10.-klassen hadde falt noe i det siste. Elevene kom
oftere for seint og glemte både det ene og det andre.
Dette hadde lærerne tatt tak i, og det hadde gitt
resultater, men tydeligvis ikke denne dagen.
– Jeg hadde hatt en hektisk morgen hjemme. Det
var 50-årsdagen min, med pakker og kringle på
senga, men tida gikk, og jeg måtte ty til den gamle
vriompeisen av en bil vi har. Den slo seg vrang. Jeg
fikk ikke låst bildørene og kjørte til skolen med
dørene festet med tjukke strikker med metallkro-
ker på. Farlig og helt sikkert ulovlig! sier Randi i
rask fart.
Sur, surere, surest
– Da jeg kom inn på skolen i hurten og sturten
var jeg ganske stressa, men likevel fortsatt fornøyd
etter morgenen hjemme, fortsetter hun.
Hun gjør som regel alt hun trenger til undervis-
ningen klart på forhånd i en korg. Den hentet hun
på arbeidsrommet og strente av gårde den korte
veien bort til klasserommet.
– Likevel, da jeg skjønte at ikke én eneste elev
hadde møtt opp i tide, fyrte jeg meg skikkelig opp!
sier hun.
Humøret sank og irritasjonen vokste. Hun tok
i døra til klasserommet. Pussig nok var den låst.
Tangvik Tellefsen sier hun surnet enda et par hakk
mens hun fiklet med nøklene før hun fikk låst opp.
Deretter …
Allierte
Der sto de. Alle elevene i en stor ring og med bal-
longer i hendene.
– Straks de så meg, heiv de ballonger i lufta og
begynte å synge, alle sammen: «Hurra for deg som
fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere» … Rørt satte jeg
fra meg korga og ble stående og snufse så smått.
Rommet var pyntet med enda flere fargerike
ballonger og levende lys. To langpanner med kake
ventet.
– Da de hadde sunget ferdig, gikk jeg rundt og
ga hver eneste elev en klem. Deretter satte vi oss til
med skuffkake, som kakene kalles her. Én av dem
var sjokoladekake, husker jeg.
– Hvordan visste de fødselsdatoen din!
– Jeg vet ikke! En eller annen hadde vel snappa
det opp.
Under kakespisinga fikk Randi Tangvik Tellefsen
vite mer. Elevene hadde forberedt overraskelsen i
flere dager. De hadde alliert seg med vaskehjelpen
og med andre ansatte, blant annet for å bli låst inn
i klasserommet. Og alle hadde møtt opp, ikke for
seint slik Randi trodde, men altså ekstra tidlig.
Utdanning ber henne formulere et par setninger
om «Godt å tenke på» (se annet sted på siden). Det
synes hun ikke er vanskelig. Deretter sammenfat-
ter hun enda en gang: – Og folk spør meg, hvorfor
jeg ennå jobber i ungdomsskolen!
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe
de har lyktes særlig godt med.
Randi
Tangvik
Tellefsen (53)
Hvem:
Lærer ved Selsbakk
ungdomsskole i
Trondheimmed
samfunnsfag, faget
religion, livssyn og
etikk, og norsk og tysk.
Underviser i år i de to
sistnevnte fagene.
Godt å tenke på:
Der elevene er trygge,
trives og bryr seg om
sine medmennesker,
skapes et godt klasse-
og læringsmiljø, hvor
også jeg storkoser meg
og blir en bedre lærer.
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til .
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».