14 |
Utdanning
nr. 14/5. september 2014
Partienes utspill om
skolepolitikk har sittet løst i
den svenske valgkampen: Flere pedagoger. Mindre
klasser. Høyere lærerlønn. Mindre administrasjon.
Karakterer i orden og oppførsel. Økt likeverdighet.
En overføring av ansvaret for skolen fra kommu-
nene til staten. Mer fysisk aktivitet. Karakterer fra
4. trinn. Forbud mot å ta ut utbytte fra friskoledrift.
Mulighet for kommunene til å legge ned veto mot
etablering av friskoler. Flere spesialpedagoger.
Mer leksehjelp. Forbud mot muslimske skoler,
luciafeiring og skoleavslutninger i kirken. Obli-
gatorisk videregående skole. Strengere krav til å
komme inn på lærerutdanningene. Mulighet for
akademikere til å bli lærere med en kort påbyg-
gingsutdanning. Økte bevilgninger til etter- og
videreutdanning av lærere.
I en spørreundersøkelse Göteborgs-Posten har
gjennomført, er skole det temaet avisens lesere
prioriterer nest høyest, etter helse.
Vil ha fred og ro
På Fjällboskolan i Göteborg har lærerne mest lyst
til å holde seg for ørene. Selv om de liker mange av
forslagene politikerne kommer med, har de lite tro
på at en ny regjering vil klare å holde alle valgløf-
tene når budsjettene skal utarbeides.
Utdanning møter noen av Fjällboskolans lærere
på personalrommet en uke før elevene er på
plass. Denne formiddagen har lærerne fått besøk
av Lotta Söderström, nestleder i Lärarförbundet
Göteborg og Göran Wall, heltids tillitsvalgt og
hovedverneombud. Lärarförbundet er Sveriges
største lærerorganisasjon, med tyngdepunktet av
medlemmene i grunnskolene og barnehagene.
Ledelsen i Lärarförbundet i Göteborg besøker
alle kommunens skoler før skolestart. Her snak-
ker de om aktuelle temaer som lærere og tillits-
valgte ønsker å ta opp. Lærerne på Fjällboskolan
har planleggingsdag denne formiddagen, og på
programmet står forberedelse i svensk, matema-
tikk og engelsk. Den nåværende regjeringen har
innført nye læreplaner i alle fag, så det er mye å
sette seg inn i.
– Det vi først og fremst ønsker oss, er fred og ro
og tid til å utføre jobben. Vi har ikke behov for nye
skolereformer nå, sier lærer Petra Rundby.
Lærerne er lei av reformer som medfører mer
byråkrati i skolen. Stadig nye oppgaver og et økt
krav til skriftlig dokumentasjon har ført til at
lærerne har fått mindre og mindre tid til kjerne-
oppgavene sine.
– Vi er lei valgflesk. Vi ønsker oss politikere
som tenker langsiktig. Slutt med alle «kortpas-
ningene». Det er på tide med noen «langskudd»,
sier lærer Ingerid Jonsson.
Vil ha mindre administrasjon
– Ett eksempel på økt byråkrati er utviklingssam-
talene. Foran slike samtaler skulle vi lærere fylle ut
ett skjema til foreldrene om hver elev. Jeg brukte
masse tid på å fylle ut skjemaene og kopiere dem.
En gang forsøkte jeg å finne ut av hvor nyttige
skjemaene egentlig var. Av de 22 foreldrene jeg
hadde samtaler med, hadde kun ni lest igjennom
dem. Foreldrene var mer interessert i at jeg munt-
lig formidlet hvordan det gikk med deres barn. De
var ikke opptatt av den skriftlige informasjonen.
Språket i skjemaene var dessuten så byråkratisk
at innholdet var vanskelig å forstå for foreldrene.
Selv vi lærere hadde problemer med å tolke dem,
forteller lærer Lotta Tjärnskog.
Nå er det slutt på skjemaene. De siste par årene
har både politikere og skolemyndigheter tatt inn
over seg at det er blitt for mye administrasjon. Nå
minsker den, forteller lærerne.
Dårlig kommuneøkonomi er en annen tidstyv.
– Når kommunen bevilger for lite penger til
skolen, blir vi satt til å gjøre en rekke andre opp-
gaver i tillegg til lærerjobben. Vi kopierer, vasker,
borer og snekrer, forteller lærer Ingerid Jonsson.
Har lite tro
på valgløftene
Dårlige PISA-resultater, mislykket overføring av
ansvar til kommunene og større sosiale forskjeller.
Denne skolen vil Sverige ikke være bekjent av. I valg-
kampen konkurrerer alle partier om tiltak som skal
bedre kunnskapsresultatene.
tEKSt Og FOtO
MarianneRuud |
iLLUStRaSJOn
EgilNyhus
Valget
i Sverige
14. september er det
valg til Riksdagen,
kommunestyrer og
landsting.
Sveriges borgerlige
regjering består av
Moderaterna (svensk
Høyre), Folkpartiet
(svensk Venstre),
Centerpartiet og
Kristdemokraterna.
Regjeringspartiene kal-
les Alliansen.
Den rødgrønne oppo-
sisjonen består av
Socialdemokraterna,
Miljöpartiet, Vänster-
partiet (svensk SV) og
Feministiskt Initiativ.
Sverigedemokraterna
profilerer seg som et
demokratisk og nasjo-
nalistisk parti. Partiet
er uten gruppetilhørig-
het, men støtter den
borgerlige regjeringen i
ni av ti voteringer.
Svenskarnas parti er
et ytterliggående parti
med sterke bånd til
nynazistiske grupper.
Partiet stiller lister i 35
kommuner.
Hovedsaken
valget i sverige
Denne plakaten henger
i vinduet
i Lärarnas Hus i Göteborg. Den
oppfordrer lærerne til å påvirke
politikerne foran valget.
Sverige vil mangle
43.000
lærere om seks år. Med denne
brosjyren forsøker Göteborgs
universitet å lokke flere til
lærerutdanningen.
