17 |
Utdanning
nr. 14/5. september 2014
Sverige-
demokraterna
vil ha statlig
skole
Sverigedemokraterna hevder at
svensk skole befinner seg i en alvor-
lig krise og at karakterinflasjon
dekker over elevenes synkende kunn-
skaper. Partiet mener en ansvarsløs
innvandringspolitikk i kombinasjon
med fri etableringsrett for friskoler
har skapt en splittet skole der kvali-
teten varierer.
– Skolepolitikken har feilet
når
arbeidslivet ikke får den arbeidskraft
som trengs. Gruveindustrien får ikke
tak i arbeidskraft, sa Åkesson uten-
for Stortinget da han var i Oslo for å
sanke stemmer fra svensker i midten
av august.
Sverigedemokraterna vil at ansvaret
for skolen skal overføres til staten. De
vil ha tiårig grunnskole, karakterer fra
4. trinn, bedre skolemat og flere voksne
i skolen.
I programmet heter det: «For oss er
det selvsagt at man uavhengig av hvor
man er født, eller hvor man bor, skal
tilbys en god utdanning. Gjennom å la
staten ta over ansvaret for skolen, kan
vi begynne på veien mot en rettferdig
og likeverdig skole der lærernes status
høynes en gang for alle.»
Siden friskolereformen ble innført
i Sverige i 1992, har antallet friskoler
stadig økt. Fra midten av 1990-tallet
økte antallet frittstående grunnskoler
fra 200 til nesten 800. Antallet frittstå-
ende «gymnasieskolor» økte fra 70 til
drøyt 450.
Sverige har vært i en unik posisjon i
Norden ved å åpne for at aksjeselskaper
kan drive friskoler samtidig som det er
tillatt å ta ut gevinst av overskuddet.
De siste årene har flere internasjo-
nale investeringsselskaper tatt ut store
gevinster fra svenske friskoler som er
offentlig finansiert. Da John Bauer-
konsernet gikk konkurs i juni 2013,
ble 11.000 elever fordelt på 36 skoler
berørt.
Det førte til at utdanningsminister
Jan Björklund har gått inn for å inn-
skjerpe bestemmelsene i gjeldende
lover og forskrifter.
Kornhall har skrevet
boka «Barnexperimentet –
svensk skola i fritt fall» som kom ut i fjor.
Dette er Kornhalls oppsummering: «Det finnes
ganske enkelt ikke en bra svensk skole lenger. Alle
barn får ikke en bra utdanning. Vi har fått en skole
der de med dårlige resultater mislykkes i stadig
høyere grad, men der de beste elevene også gjør
det dårligere enn tidligere».
Kornhall konkluderer med at svensk skole er
blitt «et eksperimentverksted for plikttro peda-
goger, klåfingrete byråkrater og besparingsivrige
politikere.»
Dårlige PISA-resultater
Da de dårlige PISA-resultatene ble presentert, ble
det fart i svensk skoledebatt. Er det kommuna-
liseringen, friskolereformen, fritt skolevalg eller
ordningen med at offentlige skolepenger følger
eleven som har skylden for den negative utvik-
lingen? Det er laget en rekke forskningsrapporter,
men forskningen leder ikke til en entydig konklu-
sjon. Bildet er sammensatt, skal vi tro forskerne.
Mange lærere er leie av kommunaliserings-
debatten, fordi den har pågått så lenge og fordi få
har tro på at ansvaret for skolen igjen overføres
til staten.
Sprikende og
svakere resultater
De siste 20 årene har forskjellene i resultater skolene imellomøkt.
En av demsomhar vært særlig kritiske, er tidligere gymnaslærer og
skolestrateg Per Kornhall.
