15 |
Utdanning
nr. 14/5. september 2014
– Bedre lønn høyner statusen
Lave lærerlønninger er også et tema på personalrommet på
Fjällboskolan. En rapport Lärarförbundet utarbeidet i 2013,
viser at svenske lærere tjener langt dårligere enn kollegene i
Danmark og Norge.
I Sverige er lønnssystemet dessuten mye mer individbasert
enn i Norge. Her er det skoleleder som bestemmer lønnstilleg-
get til den enkelte lærer etter å ha hatt en medarbeidersamtale
med vedkommende.
Lønnssystemet har ført til at det er lite åpenhet om lønn
på arbeidsplassene. For arbeidsmiljøet er det negativt, mener
lærerne på Fjällboskolan. I tillegg har det ført til at mange lærere
bytter jobb for å presse lønnen opp.
I hele Sverige er lærerne bekymret for rekrutteringen til yrket.
– Hvis myndighetene skal klare å rekruttere nok lærere i
årene framover, må statusen til læreryrket heves. En god lærer-
utdanning er bra, men først og fremst må lønnen opp, sier Petra
Runby og får fullt samtykke fra kollegene.
Kommunalt ansvar under press
I 1991 kom reformen som overførte ansvaret for skolen fra staten
til kommunene. Helt siden den gang har kommunaliseringen
vært heftig debattert i Sverige.
Men i år kom en rapport fra regjeringens utreder Leif Lewin, som
konkluderer med at kommunaliseringen av skolen er mislykket.
«Målet med kommunaliseringen i 1991 var å effektivisere og
høyne kvaliteten i skolen. Forbedringer skulle skje gjennom at
mange beslutninger om skolens hverdagsarbeid skulle desen-
traliseres til kommuner, rektorer og lærere», skriver Lewin.
«I stedet har kommunaliseringen de siste 20 årene bidratt til
dårligere resultater, mindre likeverdighet og lavere status for
læreryrket», konkluderer han. Lewin hevder at kommuner,
rektorer og lærere er for presset på tid.
«Staten og kommunene må dele ansvaret for læreryrkets
synkende status,» fastslår Lewin. Han gir også kommunene
ansvar for lærernes svake lønnsutvikling, som gjør yrket min-
dre attraktivt.
«Selv om ansvaret for skolen er delegert fra staten til kommu-
nene, kan ikke staten abdisere fra sitt ansvar», fastslår Lewin.
Utredningen førte til at også utdanningsminister Jan Björk-
lund fra Folkpartiet har konkludert med at kommunaliseringen
har vært mislykket.
I Lärarförbundets lokaler i Göteborg sentrum treffer Utdan-
ning lederen for Lärarförbundet i Göteborg, Elisabet Mossberg.
Hun sier til Utdanning at formålet med kommunaliseringen
egentlig var god.
– Tanken bak reformen var å flytte makt fra en sentralstyrt
statlig skole og over til skoleledere og lærere. Men nå ser vi at
det ikke har lyktes, sier Mossberg.
Stenger døra for ytre høyre
Hun er i gang med forberedelsene til en skolepolitisk debatt
i regi av Lärarförbundet. Seks partier er invitert, men ikke
Sverigedemokraterna og heller ikke det nynazistiske partiet
Svenskarnas parti.
– Sverigedemokraterna er ikke så opptatt av skolepolitikk,
og når vi arrangerer valgdebatt, så bestemmer vi hvem vi vil
invitere, sier Mossberg.
Slik er det ikke når valgdebatter skal arrangeres på sko-
lene. Da har Skolverket pålagt skolene å åpne dørene også for
Svenskarnas parti. Det har ført til at Lärarförbundets leder Eva-
Lis Sirén forlanger en lovendring.
– Vi har ikke bare ansvar for demokrati og ytringsfrihet. I
skolen har vi også et ansvar for menneskerettighetene og å drive
antidiskrimineringsarbeid. Vi kan ikke invitere partier som vil
stenge grensene for alle som ikke er etnisk svenske, når det
sitter innvandrerbarn i rommet, sier Mossberg.
Eva-Lis Sirén har skrevet et langt innlegg på Lärarförbun-
dets hjemmeside der hun redegjør for forbundets holdning. Hun
oppfordrer skolene til å stenge dørene for alle politiske partier
>
Planleggingsdager på
Fjällboskolan
i Göteborg.
Fra venstre Lotta Tjärn-
skog, Ingrid Jonsson, Petra
Rundby og Inger Sved-
bergh. De har fått besøk
av Lotta Söderström,
nestleder i Lärarförbundet
Gøteborg. Hun oppfordrer
lærerne til å komme på
valgdebatt 2. september.
