![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0027.jpg)
den rette kunnskapen. Då kan eit hus
stå i hundrevis av år. Sett med sam-
funnsøkonomiske briller bør ein difor
satse på denne utdanninga. Dei som
studerer tradisjonsfag, vil også oppdage
at mykje av kunnskapen kan nyttast i
moderne samanhengar. Hus som står
seg over tid, er like viktige i dag som
dei alltid har vore. Skuletilbodet på
Hjerleid er difor eit steg i riktig retning,
seier Håkon Telnes Fjågesund.
Ein annan ung handverkar er Anton
Rudi (20) frå Ringebu som snart er
ferdig med tida som lærling.
– Skulle eg ha starta utdanninga på
nytt, hadde Vg2 tradisjonstømring vore
midt i blinken. At ein til dømes kan gå
vidare på NTNU, er heilt supert, seier
Anton.
TRADISJONSMÅLING
Erlend Mæhlum
som har halde fleire kurs i tradisjons-
måling ved nettopp Hjerleid, er også
særs nøgd med Utdanningsdirektora-
tet sitt vedtak. Mæhlum som kjem frå
ein familie med rike handverkstradi-
sjonar, dreiv i mange år målarfirma
på Lillehammer før han vart lærar på
vidaregåande. Han har også vore sti-
pendiat ved Norsk Handverksutvikling
på Maihaugen der han arbeidde med
gamle oppskrifter og teknikkar innan
tradisjonsmåling.
– Veldig bra at Hjerleid også har fått
Vg2 Overflateteknikk. Det hjelper lite å
restaurere gamle hus dersom ein ikkje
smør dei inn med dei riktige produkta.
Eg håper difor at bransjen tek dette på
alvor og dreg nytte av tilbodet. Dette er
kunnskap vi må ta vare på før det er for
seint, seier Mæhlum.
STORT BEHOV
Ein annan som også
gler seg, er riksantikvar Jørn Holme.
– Ei særs god nyheit for bygnings-
vernet. Hjerleid som også fekk riksan-
tikvaren sin kulturminnepris i 2014, er
ein flott institusjon innan antikvariske
bygningsfag, seier Holme.
– Skal ein nå Stortinget sitt mål
om å setje alle freda bygningar i god
stand innan 2020, treng vi kompe-
tente handverkarar. Difor er tilbodet
på Dovre viktig, skreiv Eivind Falk ved
Norsk Håndverksinstitutt i si tilråding
då skulen søkte om å få dei nye tilboda.
Andre som stilte seg bak søknaden var
Norsk institutt for kulturminneforsking
og Opplæringskontoret for byggfagene
i Gudbrandsdalen.
GULL VERDT
Rektor Helle Hundevadt
ved Handverksskolen vedgår at ho vart
gledeleg overraska då ho fekk nyheita.
– Dette er gull verdt og ein utruleg
stimulans. Eit prov på at Hjerleid er ein
stad i utvikling, seier Hundevadt, som
meiner at tilboda vil kome kulturmin-
nevernet til gode. Dessutan eit viktig
supplement til den eksisterande utdan-
ninga. Ikkje minst ein god grunnmur
for dei som tek bachelorstudiet «Utø-
vande, tradisjonelt bygghandverk» ved
NTNU i Trondheim.
Mange vil kanskje også hevde at
tradisjonsfag høyrer heime i bygda
nord i Gudbrandsdalen. Hjerleid Hus-
flidsskole som vart grunnlagt i 1896, var
nemleg den fyrste handverksskulen her
til lands. I dag tilbyr dei også opplæring
i treskjering, møbelsnikring og smiing.
– Dei nye tilboda på Hjerleid luktar det fugl av. Noko av det beste som har hendt på lenge, seier
Jon Bojer Godal , her i kjent positur der han auser av sin kunnskap.
– Tradisjonstømring og tradisjonsmåling på vidaregåande er både verdifullt og naudsynt
for den tradisjonelle bygningskulturen, seier Håkon Telnes Fjågesund (25) frå Seljord som tek
bachelorstudiet «Utøvande, tradisjonelt bygghandverk» ved NTNU i Trondheim.
YRKE
2 • 2017 / 61. årgang
27