34 / 60
34 |
UTDANNING
nr. 16/2. oktober 2015
Friminutt
Jeg innrømmer det så gjerne;
jeg er påvirkelig. Til
og med lett påvirkelig, om det kommer snedige
løsninger i min veg. Og det trenger ikke være dyre
greier eller eksklusive saker, for selv billige dingser
kan virke forlokkende. Særlig billige dingser, for
da taper en liksom ikke så mye om de viser seg
ikke å være løsningen på alle våre problemer like-
vel. Ok, jeg har skap og skuffer fulle av slike, men
nok om det!
Den siste er
det mest geniale av alt; en betalings-
terminal. Hvem har vel ikke – som jeg – ønsket
at de sto på andre siden av kredittkortet og håvet
inn penger istedenfor at magnetstripa eller chip-
brikken ble tappet for cash fra din bankkonto? Det
var vel for å rette på noe av dette jeg i et løsaktig
øyeblikk lot meg lokke til å anskaffe mikrotermi-
nal, og nå begynner jobben, karra! Finne ut hva
den skal brukes til og hvem som skal dra kortet
sitt hos meg.
I anstendighetens navn; jeg vil være raus på
vegne av min hardt slitende skole og kommune.
Selvsagt ikke i egennyttighet, nei og nei! Hva
trodde du?
Mange sier skolen
kommer til kort, men her
må vi snu på det og si; kort skal komme skolen
til gode. Kortbasert skoletilbud er greia! De som
betaler mest, får mest igjen, naturlig nok. Enhver
oppkomling, uansett alder, disponerer et bank-
kort i dag, og ledende økonomer spår et snarlig
kontantfritt samfunn. Så hvorfor skal ikke skolene
bane vei?
Fri skolemat, frukt
og drikke har verken politi-
kere eller skolen hatt evne til å effektuere. Om lille
Truls og lille Trine derimot hadde hatt med seg
Petit
Korttenkt
bankkortet sitt kunne de fått akkurat det kosthold
de ville hatt, eller hatt råd til. Biff eller peanøtter?
Your choice!
Glimrende måte å
få praktisk matematikk inn i
hverdagen, og vi går nå rett på det faglige. Antall
regnestykker, gloser, boksider og den totale
læringsmengde – lærertetthet, med et fremmed-
ord – bør kunne omregnes i kroner og øre, og våre
elever skal ikke komme til kort i noe fag om de
drar kortet nok og kan pinkoden sin. Koden til
suksess!
– Skal det
være litt hjelp til disse vanskelige styk-
kene? Da vil vår eminente mattelærer kun mot
et lite beløp kunne hjelpe deg, Fredrik! Fredags-
tilbud i dag, vet du! Bare stikk kortet inn her og
slå pinkoden. Hjelp hele timen? Ikk’no problem!
Men det koster.
En ny type
kostskole – der allting koster – kan
være løsningen. Man kan komme langt med kort,
bare det er dekning. Foreldre har i årtier gnålt om
hva barna får på skolen. Nå kan de bare gå inn på
kontoen sin og se hva de har betalt for, så tenker
jeg gnålet slutter. Kort og godt!
«En ny type kostskole –
der allting koster –
kan være løsningen.»
Ole Foss
skribent og lærer
ARKIVFOTO:
PRIVAT
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Fjernsynsforelesninger
på bånd
I høstesemesteret
1965 vil det ved Uni-
versitetet i Oslo for
første gang i Norge
bli gjort forsøk med
universitetsundervis-
ning ved hjelp av såkalt
«video-tape» eller
«fjernsynsbånd». Prin-
sippet for denne meto-
den er at man ved hjelp
av fjernsynskameraer
tar opp en forelesning,
demonstrasjon e.l. som
overføres til et mag-
netbånd på en spesiell
form for båndoppta-
ker. Senere kan dette
magnetbånd spilles av
igjen som på en vanlig
TV-skjermmed både
bilde og lyd.
Den Høgre Skolen
nr. 14/1965
For 25 år siden
Skolebøker kastes
De østtyske myndighe-
tene har importert over
to millioner vesttyske
lærebøker som skal
bli pensum i skoleåret
1990-91. Mange lærere
har i løpet av sommeren
tatt «omskolerings-
kurs», og russisk-
lærere står i kø for å
ta lynkurs i engelsk.
Nå overtar engelsk
som obligatorisk annet
språk. Den vedtatte
undervisningsre-
formen legger vekt
på desentralisering,
intellektuell ærlighet
og et variert utvalg av
studieretninger.
Norsk Skoleblad
nr. 28/1990
ILLUSTRASJON
ISTOCKPHOTO