Utdanning nr. 16 - 2015

35 / 60

35 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015
Til topps i
Tour de Fram
– Nei, brølte ungen.
Det forgylte dagen til Siv Anita Abrahamsen.
TEKST KirstenRopeid
FOTO SivAnitaAbrahamsen
I Berg barnehage i Sømna kommune sør i Nord-
land trenger ikke Siv Anita Abrahamsen gå mange
dagene tilbake for å finne et gyllent øyeblikk.
– Det skjedde sist uke, forteller hun.
Avdelinga med to- og treåringer skulle ut på
ellklatring! Det var deres bidrag i det årlige arran-
gementet for store og små i Sømna: Tour de Fram.
«Fram» kommer fra ungdomshuset Framheim,
som er utgangspunkt for ulike turaktiviteter.
Noen barnehagebarn deltok på trehjulsykler,
men Siv Anitas avdeling skulle altså klatre.
Et skrånings- ell
– Fjellet vi skulle klatre i, er vel sant å si ei skrå-
ning med mose og lyng, sier hun.
– Men det er bratt, små kropper må ned på alle
fire, og så er det å leite etter røtter og kvister til å
holde seg fast i og for å finne fotfeste. Mange freste
likevel oppover i full fart, andre kom seg opp på litt
lengre tid. Likevel ble noen igjen nederst i bakken,
forteller Siv Anita, som hadde klatra opp med de
kjappeste.
– Fra toppen så det ut som om det ikke skjedde
noe med barnet og den ansatte nederst i bakken.
De ble der nede og de ble der nede. Ungene på top-
pen slutta å vente og begynte å leike i stedet. Til
slutt ropte jeg ned at det ble slakere hvis de gikk
rundt og bort. Det var da jeg fikk svar, sier hun.
– Nei! Æ ska opp her! brølte det nedenfra.
Uendelig sakte
Uendelig sakte karra jenta seg oppover skråninga.
Etter lang tid stakk det et es opp over kanten.
– Og for et smil, sier Siv Anita Abrahamsen.
– Det rommet så uendelig mye stolthet og mest-
ringsglede. Gleden ble ikke mindre av velkomsten
hun fikk fra de andre ungene, minnes hun, og
fortsetter:
– Jeg fikk oppleve det hele i reprise da mora kom
for å hente. Da var det ei svært stolt og glad jente
som fortalte om hvordan hun hadde karra seg til
topps. Og til slutt fikk hun Tour de Fram-diplom
for innsatsen og strålte igjen, sier Siv Anita Abra-
hamsen.
– Det er slike øyeblikk somminner oss om hvor-
for vi er i barnehagen, fortsetter hun.
– Vi skal legge til rette og oppmuntre, slik at små
barn våger å gjøre noe de ikke har klart før. Vi skal
hjelpe dem å utvikle motorikk slik at de er i stand
til å mestre nye ting. Så må vi være der, tett inntil,
slik at vi kan se dem og gi dem anerkjennelse når
de øver og prøver.
– Derfor må vi være mange nok rundt barna.
Barnehagene må ha en bemanning som gjør at
vi kan være nær barna og se dem, og at barna er
trygge på at vi ser dem, avslutter Siv Anita Abra-
hamsen.
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om
noe de har lyktes særlig godt med.
Siv Anita
Abrahamsen
(40)
Hvem:
Pedagogisk leder i
Berg barnehage,
Sømna kommune
Godt å tenke på:
At vi kan legge til rette
og oppmuntre små barn
til å ta store steg.
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til .
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».
«Derfor må vi være mange
nok rundt barna.»