Utdanning nr. 2

14 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

Utdanning har møtt

tre rektorer for å få vite

hvordan de takler lederrollen. To av dem holder til

i Oslo, én i Sandefjord. De to kommunene er kjent

for å være omstridte og kravstore skoleeiere. Sam-

tidig kan begge vise til gode elevresultater.

Rektor Robert Evang ved Toppåsen skole sitter

og forbereder seg til et personalmøte der resulta-

tene fra de nasjonale prøvene skal gjennomgås. I

tillegg forbereder Evang at skolen skal ha nasjo-

nalt tilsyn. Spesialundervisning er tema. Skolen har

noen spesialgrupper og samarbeid med Søndre Aas

gård.

Evang var tidligere rektor ved Greverud skole

i Oppegård kommune i Akershus. Men for ni år

siden søkte han rektorjobb ved Toppåsen sør i Oslo

og fikk den.

– Jeg søkte meg bevisst til Oslo. Jeg var lei av å

være rektor i en kommune der rådmannen kun var

interessert i om budsjettet gikk i balanse. Selv er

jeg opptatt av at elevene skal klare seg best mulig

på skolen, både faglig og sosialt. Som rektor vil jeg

gjerne bidra til å utvikle et best mulig læringsmiljø

på skolen. Da trenger jeg en skoleeier som er opp-

tatt av det skolefaglige.

Det synes han Utdanningsetaten i Oslo kom-

mune er.

– Har noen av mine lærere behov for kurs eller

etterutdanning, melder jeg fra om det til etaten.

Er det rom for tiltakene vi etterspør, strekker de

seg langt. Ikke alle er like glad i Utdanningsetaten

i Oslo som skoleeier. Kona mi er også rektor. Hun

lever fint med å være rektor i en kommune som

ikke styres på samme måte som Oslo, sier Evang.

– Hvordan gjør Toppåsen det på nasjonale prøver?

– Noen ganger ligger vi litt over, noen ganger litt

under snittet. Rundt 60 prosent av våre elever har

tospråklig bakgrunn. Derfor er vi opptatt av lesin-

gen. God kompetanse der har betydning for alle

fag. Vi har egen ressurslærer i lesing og et ressurs-

team som kan bistå lærerne. Det er bra.

– Sommeren 2013 la Aftenposten ut et interaktivt kart

der 123 rektorer i Oslo fikk karakterer, basert på kontrak-

tene Utdanningsetaten har hatt med hver enkelt rektor.

Hva tenker du om det?

– Her bryr vi oss ikke så mye om den typen

medieoppslag. Men vi bryr oss om læringsmiljøet

på skolen vår og om elevenes faglige resultater.

– Mange mener at Utdanningsetaten i Oslo er altfor

opptatt av mål- og resultatstyring og at det som ikke kan

måles, skyves i bakgrunnen. Hva mener du?

– Jeg synes Utdanningsetaten gir oss klare førin-

ger når det gjelder å prioritere grunnleggende fer-

digheter. Det er jeg helt enig i. Men skolen har også

et ansvar for en større bredde i opplæringen. Vi skal

bidra til å utvikle gagns mennesker.

– Hva slags bakgrunn har du for rektorjobben?

– Lang erfaring som lærer og flere lederkurs. Jeg

tok lærerutdanning i Halden. Etter det har jeg job-

bet ved både barneskoler og ungdomsskoler, blant

annet Haugenstua, Råholt, Kroer og Alvern.

Han har hatt som prinsipp å bytte jobb hvert

sjette år.

Mer

resultatorienterte

rektorer

Rektor presses av mål- og resultatstyring, offentlig-

gjøring av elevresultater, skolerangeringer og økte

krav til rapportering. Noen liker presset.

TEKST

MarianneRuud |

mr@utdanningsnytt.no

FOTO

ErikM.Sundt

Turbulens

for rektor

Gjennom ledelses-

filosofien

New Public

Management

er styrin-

gen av offentlig sektor

betydelig endret de

siste årene.

Styringsformen oppsto

på New Zealand på

1980-tallet.

Styringsprinsippene

kom inn i norsk skole

med stortingsmeldin-

gen «Organisering og

styring i offentlig sek-

tor» i 1990.

Med reformen

Kunn-

skapsløftet

i 2006 ble

det lagt tydelig vekt på

mål- og resultat-

styring, myndig-

gjøring av profesjonen,

ansvarliggjøring og

kunnskapsbasert

yrkesutøvelse.

For å sjekke at målene

nås er det innført

statlige tilsyn

på en

rekke områder.

Kravet til at rektor

skal ha lærerutdan-

ning ble fjernet fra

opplæringsloven i

2003. Men det stilles

krav om at rektor skal

ha pedagogisk kompe-

tanse og nødvendige

lederegenskaper.

I 2009 innførte myn-

dighetene en toårig

rektorutdanning

for

rektorer i full jobb.

Rundt 2000 rektorer

har tatt utdanningen,

men 30 prosent man-

gler slik lederutdan-

ning. Myndighetene

har vedtatt at utdan-

ningen, som tilbys av

seks institusjoner, skal

fortsette.

Ifølge Utdanningsfor-

bundet har rektors

rapporteringsplikt

til

grunnskolens informa-

sjonssystem GSI økt

med 50 prosent. Det

er blitt færre skoler og

økt elevtall.

Hovedsaken

SKOLELEDERE