Utdanning nr. 2

16 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

Trøblete skolestart for

Rosenholm-rektoren

Utenfor Rosenholm skole, ikke langt fra Toppåsen,

er parkeringsplassen stappfull. Mange biler er par-

kert på veiskulderen utenfor. På skolens område

står arbeidsbrakker og midlertidig oppsatte gjer-

der. Rektor Christian Gulnes forklarer hvorfor:

– Et fjernvarmerør sprang lekk, og mye varmt

vann sprutet ut. Første etasje er ødelagt, med store

soppskader.

Han har nettopp avsluttet et møte og kommer ut

i personalrommet for å møte Utdanning.

– Arbeidsplassene til lærerne er avstengt, elev-

enes spesialrom likeså. I tillegg er mye lærema-

teriell stablet i en garasje. Så skoleåret begynte

trøblete, sier Gulnes.

Men skolen har likevel gått sin gang. Og da

resultatene fra de nasjonale prøvene ble offent-

liggjort desember 2014, viste Rosenholm-elev-

ene framgang i alle fag. Særlig gjorde 5. trinn det

bra i engelsk. Snittet for Oslo lå på 53 poeng, for

hele landet 50 poeng, for Rosenholm-elevene 56

poeng. I lesing og skriving, 54.

– Elevene her trener på språk og begreper alle-

rede i barnehagen, men uten at det gjøres til sko-

lefag. Dessuten har vi veldig dyktige lærere her,

forklarer Gulnes.

– Rosenholm har 73 prosent tospråklige elever. Hvor-

dan er det da mulig å oppnå resultater på nasjonale prø-

ver som ligger langt over landsgjennomsnittet?

– På vår skole er mange tredje generasjons inn-

vandrere, understreker Gulnes.

– Når skoler i innvandrertette områder i Oslo øst får

gode resultater på nasjonale prøver, mistenkes skolene

for å frita en høy andel elever. Hva med dere?

– Vi følger fritaksreglene, og målet er å frita fær-

rest mulig. Får vi elever som ikke har hatt norsk

tidligere, gjør vi en språkkartlegging. Vi har flere

tospråklige lærere her som kan bidra med kom-

petanse. Men de jobber som vanlige lærere og fag-

lærere, understreker Gulnes.

– Skolen er bygget som flere mindre bygninger. Hvilke

utfordringer gir det?

– Avstanden fra klassehusene til personal-

rommet er relativt stor. Derfor blir lærerne ofte

værende i klassehuset sitt også når de ikke har

undervisning. Det gir mindre rom for samarbeid

utover den faste samarbeidstiden. Fordelen med

klassehusene er at lærere og elever blir godt kjent.

Det verste er å ikke vite om, eventuelt når, byg-

ningene skal restaureres eller rives, sier Gulnes.

– Noen rektorer kommer til å forhandle fram lokale

arbeidstidsavtaler. Hvordan ser du på det?

– Oslo har en egen avtale, så for oss er situasjo-

nen annerledes enn i resten av landet. Av og til kan

jeg savne mer samarbeidstid, men jeg tror det er

mulig å få til uten konflikt. Lærerne her er veldig

løsningsorienterte. Jeg må ofte jage dem hjem, sier

Gulnes.

Han er straks klar for en skolevandring. På vei

ut passerer vi kontorleder Tony Austria. Han hol-

der styr på Gulnes i det daglige og bistår med det

administrative arbeidet. Gulnes tar oss med til en

1.-klasse. Her underviser Shahnaz Ghalati, faglæ-

rer i matematikk. Selv om både rektor og Utdan-

ning er på besøk, fortsetter timen som før. Elevene

legger sammen tall og skriver riktige svar på tavla.

I løpet av de minuttene vi er inne, regner ingen

feil.

– Av og til avtaler jeg på forhånd, men det hen-

der også at jeg stikker innom. Ingen av lærerne får

høye skuldre av den grunn, sier Gulnes.

– Hva slags ledelsesfilosofi inspirerer deg?

– Mitt mål er at skolens personale og jeg skal

bidra til å gi elevene god faglig og sosial kom-

petanse slik at de kan lykkes og bli gode sam-

funnsdeltakere. Her jobbes det systematisk med

grunnleggende ferdigheter. Noen elever bruker

lengre tid på å lære, men alle skal ha god progre-

sjon. På rektorutdanningen lot jeg meg inspirere

av metoden som kalles elevsentrert ledelse, sier

Gulnes.

Gulnes tok lærerskole på Elverum og begynte

som lærer ved Prinsdal skole i Oslo, der han også

har vært inspektør og assisterende rektor. For ett år

siden fikk han rektorjobben på Rosenholm.

– Hva synes du om offentliggjøringen av resultatene

på de nasjonale prøvene?

Hovedsaken

SKOLELEDERE

«Skoleåret

begynte

trøblete.»

Rektor Christian

Gulnes (bildet

over), Rosenholm

skole