15 / 68
15 |
UTDANNING
nr. 2/23. januar 2015
– I tre år var jeg lærer i den norske kolonien i
Qatar. Der underviste jeg barna til ingeniører i Norsk
Hydro. Jeg hadde få elever, og det var kun nødvendig
å ta i bruk de to øverste karakterene på skalaen.
Faglig var lærerjobben utfordrende, men elevene
kunne like gjerne fått en arbeidsplan hver morgen
og jobbet med den, sier han.
– Etterpå var jeg noen år i Norsk Hydro. Det var
interessant, men jeg ble lei av at jeg ikke kunne
snakke med noen på nabokontoret uten at det skulle
faktureres internt. Derfor søkte jeg meg tilbake til
skolen, sier Evang.
– I skolen har vi en flat struktur med vekt på
samarbeid. Det passer meg bedre.
– Har rektor for mange administrative oppgaver som
stjeler tid fra å være pedagogisk leder?
– Jeg har nå fått en veldig dyktig og kompetent
kontorleder her, som steller med budsjett, regn-
skap og andre administrative oppgaver. Vi har også
en dyktig vaktmester og flinke renholdere. Det gjør
at arbeidspresset er til å leve med.
– Hva er det vanskeligste i rektorjobben?
– Dårlig samvittighet overfor elever som sliter, de
som ikke vil eller ikke klarer å lære. Skolene makter
ikke å gjøre nok for elever med alvorlige psykiske
problemer.
– Hva skal til? Økt lærertetthet?
– Utdanningsforbundet ønsker seg det, men det
hjelper ikke nødvendigvis elever med alvorlige psy-
kiske problemer, sier Evang. Han har heller ingen tro
på å styrke skolehelsetjenesten.
– Det elevene får nå, er langt fra nok: én times
samtale med barne- og ungdomspsykiatrisk poli-
klinikk én gang i måneden. På dette feltet har jeg
kun én gladhistorie å vise til. Da fulgte barnevernet
opp en elev daglig i et halvt år. Eleven ble møtt før
og etter skoletid og fikk tett oppfølging i skoletiden,
forteller Evang.
Han mener at det å skape et godt psykososialt
miljø og motarbeide mobbing er blant skolens aller
viktigste oppgaver.
– Hvordan holder du kontakten med elevene?
– Jeg vandrer rundt. Dessuten følger jeg opp
skolemelk- og skolefruktordningen. Her møter
jeg mange elever, men ikke alle. Nå må foreldrene
bestille og betale på nett. Tre dager i uka tar jeg imot
elevene i skolegården.
– Hvordan er foreldresamarbeidet?
– Vi har et aktivt FAU (foreldrerådets arbeidsut-
valg, red.anm) her på skolen. Foreldre og lærere har
blant annet dannet et kor sammen. Noen av for-
eldrene bidrar når skoleavisen Toppnytt produse-
res. Redaksjonen består av elever. FAU arrangerer
også søndagskafé på skolen. De fleste foreldrene er
opptatt av hvordan barna klarer seg, og har det, på
skolen.
– Er det noe du savner?
– Leksehjelpen som tidligere ble organisert på
Holmlia. Manglende økonomisk støtte gjorde at den
ble nedlagt. Å legge ned et tiltak med så stor betyd-
ning for mange elever er kortsiktig.
«Jeg var lei av å være
rektor i en kommune
der rådmannen kun
var interessert i om
budsjettet gikk i
balanse.»
Rektor Robert Evang (bildet)
ved Toppåsen skole