Utdanning nr. 2

17 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

– Som skole må vi tåle et offentlig søkelys. Slik

de nasjonale prøvene er utformet nå, synes jeg de

fungerer godt, poengskalaen også. Men personlig

misliker jeg at resultatene brukes til rangering av

skoler. Det er ikke målet med dem, sier Gulnes.

– Hva synes du om rektorutdanningen?

– Jeg var skeptisk. Den virket så teoretisk. Men

i ettertid vil jeg gjerne få skryte av utdanningen,

jeg ser at jeg har nytte av den. Den får meg til å

reflektere over egen praksis. I høst tok jeg med sta-

ben til Sverige på internseminar om skoleutvik-

ling. Tilbakemeldingene var gode. Jeg har dyktige

medarbeidere her.

– Foreldresamarbeidet fungerer også godt.

Mange av foreldrene har selv vært elever ved

Rosenholm. Engasjerte foreldre motiverer oss til

å stå på enda hardere. Jeg har fremdeles et bren-

nende lærerhjerte, understreker Gulnes.

– Da Utdanningsforbundets tidligere leder, Mimi Bjer-

kestrand, begynte som rektor etter mange år som tillits-

valgt, sa hun at det som overrasket henne mest, var hvor

mangfoldig jobben er. Er du enig?

– Det er jeg helt enig i. På én og samme dag skal

du jobbe med budsjett og administrasjon, oppga-

ver, lede personalet, forholde deg til elever, for-

eldre og bygningsarbeidere. Av og til må du også

fikse et eller annet praktisk, sier Gulnes.

– Jobben er krevende. Du kan alltid gjøre mer.

Likevel har jeg klart å finne en balanse.

Sandefjord-rektor trakk seg fra jobben

På Skiringssal folkehøgskole i Sandefjord møter

Utdanning Knut Søyland. Han var rektor ved

Framnes skole i Sandefjord i drøyt åtte år. Men da

kommunen i perioden fram til 2011 ville innføre

en mål- og resultatstyrt ledelsesmodell, valgte

Søyland å trekke seg fra stillingen.

– Jeg var grunnleggende uenig i den måten å

styre skolen på. Jeg ville rett og slett ikke klart å

lede personalet mitt etter de retningslinjene, sier

Søyland og fortsetter.

– Men jeg sa ikke opp ansettelsen min i Sande-

fjord kommune. Jeg trakk meg fra rektorstillingen

og ble tilbudt en annen jobb i kommunen.

– Blant annet reagerte jeg på utformingen av og

kravene til den nye rektorrollen, sier han.

– For meg som rektor var det aller viktigste

at elevene lærte og at de hadde det bra. I skolen

har vi et stort og viktig samfunnsoppdrag, vi skal

inkludere alle. Da passer ikke resultatorientert

målstyring, mener Søyland.

Han er rystet over det som skjedde med de opp-

sigelsestruede lærerne i Sandefjord i 2013 og håper

regimet nå har endret seg.

– Når jeg treffer tidligere kolleger, forteller de

at de står på og at det går bra. Det som bekymrer

meg, er at når jeg spør «Men hvordan har du det

EGENTLIG?» slår mange blikket ned, sier Søyland.

Han fikk først en administrativ stilling i kom-

munen, men da rektorjobben på Skiringssal ble

ledig, søkte han den. Blant 14 søkere ble Søyland

valgt.

– Folkehøgskolen styres ikke etter de samme

retningslinjene. Derfor liker jeg meg veldig godt

her. På Skiringssal er det rom for de kreative

fagene, sier Søyland.

Elevene kan velge mellom sju forskjellige linje-

fag, filmproduksjon, multisport og friluftsliv, teg-

ning, maling og kunstreise, arktitektur og interiør,

klesdesign, musikkproduksjon og låtskriving og

teater og musikal.

Selv er Søyland musikklærer med videreutdan-

ning i veiledningspedagogikk og skoleledelse. Han

spiller både gitar og piano.

Samme år somKnut Søyland trakk seg, fikk han

Bård Skolemester-prisen. Slik lød juryens begrun-

nelse: «Til tross for en travel lederjobb, var Søyland

en rektor som så alle; elever, foreldre og ansatte.

Som rektor var Søyland en tydelig leder med klare

synspunkter og en som skapte stor trygghet.»

To tidligere kolleger nominerte ham. De beskrev

Søyland slik; tenker på elevens beste, er lojal mot

ansatte og elever, møter alle med varme og med-

menneskelighet, skaper et positivt miljø, utfordrer

de ansatte i jobben sin, gjør de ansatte til de beste,

er en tydelig leder, er en god samtalepartner.

– Rektorrollen

er endret

– Mål og resultatstyring er kommet inn i

skolen gradvis og lenge før Kunnskaps-

løftet 2006, sier førsteamanuensis

Eli Ottesen ved Institutt for lærer-

utdanning og skoleforskning (ILS),

Universitetet i Oslo.

Hennes arbeidsfelt er masterprogrammet

i utdanningsledelse. Sammen med kollega

og professor Jorunn Møller har Ottesen

vært redaktør for boka «Rektor som leder

og sjef». Den tar for seg rektorrollen i et

forskningsperspektiv.

– Rektorene har fått et særlig omfattende

ansvar. De skal svare for skolens resultater

overfor skoleeier, foreldre, folkevalgte og

lokalsamfunn, sier Ottesen.

- Har det vært gjennomført noen spørre-

undersøkelse for å finne ut hvordan rektor

har det på jobben?

- Ikke som jeg kjenner til, svarer Eli Ottesen.

Heller ikke sentralstyremedlemmene Tore

Fjørtoft eller Øyvind Sørreime i Utdannings-

forbundet kjenner til at det er gjennomført

noen trivselsundersøkelse blant rektorene.

– De siste årene har vi hatt stor mangel på

søkere til rektorstillinger. Bare denne våren

skal det lyses ut 17 nye, sier hovedtillits-

valgt Hilde Berntsen i Utdanningsforbundet

Oslo.

FOTO

MARIANNERUUD

FOTO

MARIANNERUUD

«Jeg var grunnleggende

uenig i den måten

å styre skolen på.»

Rektor Knut Søyland (bildet til venstre),

Skiringssal folkehøgskole

Førsteamanuensis Eli Ottesen.