Utdanning nr. 2

61 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

Minneord

Anne Birgitte Berentzen

døde etter et kort syke-

leie 7. desember, to uker før hun ville fylt 99 år.

Hun var en pionér innen norsk førskolelærer-

utdanning.

Anne Birgitte Berentzen

mistet begge sine for-

eldre under spanskesyken, og hun vokste opp

sammen med tre søsken hos sin farmor i Dram-

men. Der tok hun middelskoleeksamen. Senere

tok hun blant annet Statens lærerinneskole i hus-

stell, barnehagelærerutdanning ved Barneverns-

akademiet i Oslo, og examen artium som privatist.

Etter flere års praksis

fra blant annet barnehager

ble hun i 1955 ansatt som lærer ved det som het

Menighetspleienes Barnevernsinstitutt (senere

Dronning Mauds Minne) i Trondheim, som var den

eneste barnehagelærerutdanning utenfor Oslo.

Hun var da formann i Norske barnehagelæreres

forening. Hun må ha vært en avholdt lærer – hun

hadde kontakt per brev med sin første klasse helt

til det siste.

Fra 1967 var hun rektor

ved Sørlandets barne-

hagelærerskole i Kristiansand, da landets tredje

institusjon på dette fagområdet. I en jubileums-

bok omtales hun som « … en drivkraft og spore for

lærere og studenter. Vi som fikk oppleve hennes

innsikt, hennes krav til egen innsats og enorme

arbeidskapasitet gjennom en årrekke ble ført inn

i forpliktende samarbeid …. De utallige stensiler

og kompendier som ble utarbeidet, bearbeidet

og distribuert fra hennes hånd, vil bli husket og

bevart som verdifull historie fra en pionértid.» I

denne tiden tok hun også mellomfag i pedagogikk.

På grunnlag av dette og studier i utlandet fikk hun

etterhånden særskilt lektorkompetanse. Da hun

hadde passert 60, kontaktet hun departementet

med sikte på avløsning.

Departementet tilskyndet da

at hun dro til

Tromsø lærerhøgskole, hvor det skulle etable-

res såkalt desentralisert førskolelærerutdanning:

personer som allerede jobbet i førskoler, kunne

ha sin praksis der og komme inn til samlinger

ved lærerhøgskolen ca. åtte uker i året. Hun så

nok på departementets tilskyndelse som et kall.

Hun underviste studentgruppen på høgskolen, men

fremfor alt besøkte hun dem over hele Nord-

Norge, med Widerøes små grønne Twin Ottere,

som ikke var verdens mest komfortable frem-

komstmidler; med hurtigruta, hvor ikke alle ski-

pene var like komfortable og stabile som nå; med

lokalbåter, som kunne være enda mindre komfor-

table, og med sin lille røde folkevognboble. Utdan-

ningstilbudet var noe omstridt, og studentene ble

kalt «fjern-bertan te ho Anne Birgitte»; det var

neppe ment som en hedersbetegnelse, men ble

det, da utdanningstilbudet viste seg å være meget

vellykket. Hun ble i Tromsø til oppnådd pensjons-

alder.

Anne Birgitte Berentzen

var medlem av Dag-

institusjonsutvalget som i «NOU 1972: 38 Før-

skoler» fremmet forslag til den første norske

barnehageloven. Her var hun en viktig talskvinne

for et mindretall som gikk inn for at barnehagen

skulle ha samme verdigrunnlag som grunnskolen.

Dette gikk ikke gjennom den gangen, men pekte

fram mot dagens ordning, hvor barnehagene og

skoleverket har en felles formålsparagraf.

Som pensjonist flyttet

hun til Rykkinn i Bærum

i Akershus, for å kunne bo nær sin søster. Anne

Birgitte Berentzen hadde ikke egne barn, men ble,

etter sine søskens bortgang, en mater familias som

holdt nøye regnskap med alle sine søskens olde-

barn. Så lenge kreftene tillot det, dro hun i alle

familiebegivenheter. Sine siste år tilbrakte hun i

en leilighet med omsorg på Bekkestua i Bærum.

I sin ungdom

var hun aktiv i Moralsk Opprust-

ning, og feiret sin 90 års dag i denne foreningens

lokaler i Oslo. Hennes vennekrets fra denne beve-

gelsen var stor, men mot slutten var det få igjen.

Hun skaffet seg imidlertid nye venner, ofte minst

en generasjon yngre.

Hun var et aktivt kirkemedlem

som blant annet

satt i det første menighetsrådet i Kroken menig-

het i Tromsø. I Bryn og Haslum var hun en aktiv

kirkegjenger, de siste årene aktiv bruker av

kirkeskyssen. I den aller siste fasen så hun fram til

besøkene fra sin sokneprest.

Karl Øyvind Jordell

FOTO

PRIVAT