Utdanning nr. 2

13. januar

fikk

lærerne Marius Andersen og Joakim Bjerkely

Volden Zola-prisen. Prisens formål er å inspirere enkeltpersoner

til å vise sivilt mot. Prisen tildeles personer som åpent og uredd

har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneske-

verd, demokrati og rettssikkerhet.

I forbindelse med

årets pris uttalte Zola-prisens styreleder,

Petter Mejlænder, at de to lærernes innsats har virket positivt

for menneskeverd og rettssikkerhet i norsk skole som helhet:

– Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden viste et forbil-

ledlig engasjement og sivilt mot da de skjønte at ordningen med

halvårige evalueringsskjemaer med 70 kryssalternativer virket

nedbrytende på elever, lærere, foreldre og skolemiljøet.

Utdanningsforbundet stiller seg

i rekken av gratulanter. Prisen

er svært fortjent. Den er også viktig og nødvendig. Hendelsene

i Sandefjord er ikke enkeltstående. Mange lærere, over hele

landet, opplever lignende. Deres yrkesutøvelse kommer under

press, og gjerne i form av det redaktør i ukeavisen Ledelse,

Magne Lerø, betegnet som «vettløs målstyring». Blant Utdan-

ningsforbundets viktigste oppgaver er å støtte våre medlem-

mer når de opponerer mot dette, slik vi også gjorde det i denne

saken.

Når lærere planlegger

og utfører sitt arbeid, er de først og

fremst forpliktet til to ting. Det ene er mandatet de har i lov-

verk og læreplan. Det andre er å se og forstå sine elever og utføre

oppdraget på en måte som er tilpasset deres ståsted og behov.

Lærere er bevisste på begge deler. De er klar over at dette er

deres oppdrag. Dette er også tydelig nedfelt i lærernes egen

profesjonsetiske plattform. Når lærere vurderer hvordan de

skal gå fram, er det ikke elevene som generelt fenomen de har

i tankene. De relaterer sine vurderinger til unike individer som

de kjenner personlig, til enkeltstående barn og unge, alle med

sine egne livsprosjekt. Lærere vet at deres beslutninger skaper

vilkår for unge menneskers videre liv.

Derfor skaper det fortvilelse

hos lærerne når lokale skolemyn-

digheter iverksetter systemer der felles standardløsninger skal

erstatte eller overprøve den profesjonelle skjønnsutøvelse. Det

skjedde i Sandefjord. Andersen og Bjerkely Volden (og mange

andre lærere) mente at det halvårsvurderingsskjemaet kommu-

nen ville at alle skulle bruke, ikke ville fungere læringsstøttende

overfor deres elever. Deres solide argumentasjon når de nektet

å fylle ut skjemaene, var bygget opp rundt hvordan de fortolket

sitt oppdrag og hvordan de fortolket sine elever.

Det var ikke nok.

De ble likevel truet med oppsigelse. Kom-

munen mente den kunne overprøve disse lærernes godt

begrunnede skjønn og beordre dem til å handle i strid med

egen overbevisning. Det krever mot å stå opp mot slike trus-

ler. Andersen og Bjerkely Volden lot seg ikke kue. For dem sto

noe større på spill enn deres personlige tilsettingsforhold. Deres

rakryggede opptreden gjorde dette til en rikspolitisk sak. Kom-

munen måtte trekke trusselen om oppsigelse. I etterkant er også

det omstridte skjemaet trukket og erstattet av et annet, som

nettopp gir rom for klok tilpasning til elevenes behov.

Mange elever

blir vurdert i samsvar med systemer som er kon-

struert for å møte et kommunalt tellekantbehov og ikke for å

kunne møte den enkelte elevs behov. På barnehageområdet står

vi nå overfor en mulig lovendring som legitimerer eiers rett til å

pålegge lærere å bruke vurderingsarbeidet til å samle styrings-

informasjon. Andersen og Bjerkely Volden har vist oss at det

nytter å yte faglig begrunnet motstand. Det er kanskje det aller

viktigste med årets Zola-pris.

«Marius

Andersen og

Joakim Bjerkely

Volden viste

et forbilledlig

engasjement

og sivilt mot.»

Zola-pris til inspirasjon

Fra forbundet

Utdanningsforbundet

Terje Skyvulstad

1. nestleder

64 |

UTDANNING

nr.2/23. januar 2015

FOTO

STIGBRUSEGARD