36 / 76
36
•
YRKE
FEBRUAR 2016
PROGRAM FOR BEDRE GJENNOMFØRING
I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
FORBUNDS
KOMMENTAREN
Steffen Handal
Forbundsleder
Etter at prosjektet NyGiv, som ble
etablert i 2010 med mål å øke gjennom
føringen av videregående opplæring, nå
er avviklet, lanserer Regjeringen et nytt
prosjekt med samme formål. Resultatene
fra NyGiv er heller nedslående. Det har
bare skjedd en marginal økning av andel
elever som gjennomfører videregående
opplæring med fullført kompetanse.
Det er selvsagt enkelt å være etterpå
klok
, men når det gjelder NyGiv, prøvde
vi faktisk å gi gode råd ved prosjektets
start. Det viste seg imidlertid å være
svært vanskelig. Vi ble i svært liten grad
tatt med på råd om innholdet og organi
seringen av prosjektet, faktisk mindre enn
det som er vanlig når det gjelder nasjon
ale prosjekter i utdanningssektoren.
Som vanlig var det fastsatt gode
intensjoner for prosjektet. For departe
mentet, og alle oss andre, var det viktig
å bli enig med fylkeskommunene om
enhetlig og god statistikk. Det fikk
vi. Det var verre med delene kalt
Gjennomføringsprosjektet og Opp
følgingsprosjektet. I begge tilfeller har
statlige midler i første rekke blitt brukt
til å bygge opp en prosjektorganisasjon
og til kompetanseutvikling av ansatte.
Slike midler tar gjerne kommune
sektoren imot med takk og følger opp.
Men så lenge det ikke følger midler med
til selve det ekstra arbeidet som man
har som mål å gjennomføre, vil denne
formen for utviklingsarbeid sjelden føre
til varige systemendringer. I skoleverket
handler det om midler til tettere oppfølg
ing av elever som står i fare for å falle ut
av opplæringen. Så vidt vi kjenner til, er
det ikke bevilget ekstra midler til å øke
lærertettheten slik at tettere oppfølging
blir mulig. Og regjeringspartiene og
Venstre motsetter seg stadig, med stand
haftighet, å lage nasjonale regler som
sikrer alle skoler et minimum av lærer
tetthet som står i forhold til elevtallet.
Kan vi så sette vår lit til
at det nye
programmet som regjeringen nå introdu
serer, vil bidra til at flere elever klarer å
gjennomføre og bestå videregående opp
læring? Noen tiltak virker lovende. Det
kanskje viktigste tiltaket er å gi hjemmel
for å stille krav om at virksomheter som
konkurrerer om offentlige anbud, skal
være lærebedrifter og ha lærlinger. Det
er en skandale at 9000, en tredjedel av
alle søkerne til læreplass i inneværende
skoleår, ikke får plass. Regjeringens
tiltak vil forhåpentlig medvirke til at
dette tallet reduseres. Problemet er at det
bare vil virke i privat sektor. I enkelte
program er det først og fremst mangel
på læreplasser i offentlig sektor som er
problemet. En naturlig oppfølging av
kravet som nå stilles til privat sektor,
burde være at alle offentlig virksom
heter pålegges å være lærebedrifter med
krav om et antall læreplasser som står
i forhold til størrelsen på den delen av
virksomheten som krever kompetanse på
fagarbeidernivå.
Et annet tiltak fra regjeringen
har vært
å øke det generelle lærlingtilskuddet.
Vi mener at det empiriske grunnlaget
for å tro at dette vil virke etter hensikt
en er svak. Problemet er at mange
lærebedrifter fortsatt forholder seg til
lærlingordningen først og fremst som
en rekrutteringskanal av egne med
arbeidere, og ikke som et bidrag til de
generelle målene for utdanningssystemet.
Derfor brukes valg av lærlinger først
og fremst som en konkurranseprosess
basert på resultatene i den teoretiske
delen av opplæringen, og hvor en stor del
av søkermassen får stempel som «ikke
egnet». Det er spesielt uheldig fordi
mange av de som ikke lykkes så godt i
teoridelen av opplæringen, både ser fram
til og kan ha store sjanser for å lykkes i
den mer praktisk rettede delen. I stedet
for en generell økning av lærlingtilskud
det, har vi derfor mer tro på et differensi
ert lærlingtilskudd hvor de elevene som
er vanskeligst å formidle, får med seg et
høyere lærlingtilskudd.
Mange av de øvrige tiltakene
i det nye
programmet er av samme type som i
NyGiv: Man forventer at skolene skal
gjøre mer og bedre arbeid, både når
det gjelder kartlegging, planlegging,
motivering, tilpassing, yrkesveiledning,
osv. Selvfølgelig kan man alltid forbedre
kvaliteten av arbeidet. Men så lenge
slike kvalitetsmål ikke følges opp av det
forskningen sier virker, nemlig mulighet
til tettere oppfølging av hver enkelt
elev i faresonen, er vi redd planen ute i
virkeligheten oppfattes mer som fromme
ønsker enn som hjelp i forbedrings
arbeidet.