44 / 76
SNART TJENT INN: Kyllingbonde Dag Vidar
Barstad har hatt varmeveksler i kyllingfjøset sitt
i ett år. Han ser store fordeler både på lavere
oppvarmingskostnader, bedre innemiljø og mindre
utslipp av CO
2
.
44
•
YRKE
FEBRUAR 2016
eksempel fra Skogn i Levanger der en
gårdbruker sparer minst 150 000 kroner
i året ved å ha flisfyring. Det er en rekke
forskjellige støtteordninger, blant annet
Innovasjon Norges Bioenergiprogram.
Her kan gårdbrukere søke om utvikling av
biovarme- og biogassanlegg. Det er satt i
gang av Landbruks- og matdepartementet.
- Sagt enkelt er dette satt i gang for
at bonden skal få et ekstra bein å stå
på. Det skal stimulere til produksjon
og levering av bioenergi. Så skal det
begrense klimagassutslippene, sier Øyvind
Halvorsen i Innovasjon Norge.
Så langt i år har Innovasjon Norge gitt
støtte til 206 slike prosjekt. Ti av
dem er i Nord-Trøndelag.
Langt igjen
Men det er fortsatt en lang vei å
gå for å få erstattet de tradisjonelle
energikildene. De viktigste kildene
til CO
2
-utslipp fra jordbruket
er nemlig forbrenning av fossile
energikilder (olje, gass, kull) og
nedbryting av organisk karbon i
jord. Om en tar med produksjon
av fôr, kommer rundt 90 prosent av
utslippene av klimagasser fra jord
bruket fra husdyrproduksjon.
Lærer Geir Fisknes ved Mære
landbruksskole sier mye handler
om holdninger. Det tar lang tid
å få til en kursendring når det gjelder
energiforbruk i landbruket. Dagens lave
strømpriser gjør det ikke enklere.
- Å legge om rutiner tar tid. Det er veldig
enkelt å bygge et anlegg, men å endre
rutiner og holdninger sitter litt lenger
inn, sier han.
Ved å vise til gode eksempler og de
muligheter som finner håper en å få bort
fokuset fra store traktorer. Et av målene
er å få elevene til å tenke annerledes.
- Det er mange måter å gjøre dette på,
men etter min mening er det beste å ta
klima- og energiundervisningen inn der
det faller naturlig i de enkelte fag, sier
han.
I jord- og plantefag på tredjeåret lærer de
om biovarme og biogass.
Fisknes sier landbruket har mange
ressurser som kan utnyttes bedre.
Å bruke biovarme og å være en god
agronom er to viktige ting.
- Det handler blant annet om jord
struktur og balansert gjødsling, sier han.
Fyrer med rundballer
En gårdbruker som har tjent på å satse
på alternativ oppvarming er Tor-Henrik
Jule. Gårdbrukeren på Sparbu i Steinkjer
investerte i et fyringsanlegg for halm i
2010. Opprinnelig ville han ha et fyrings
anlegg for flis, men siden han ikke hadde
noe skog, ble planen raskt lagt bort.
Hovedårsaken til at han ville bygge seg
sitt eget fyringsanlegg var at han hadde
et stort areal å varme opp. Bare dyre
rommene utgjør 2000 m
2
. Halmanlegget
har kostet ham rundt 1,1 million kroner.
Betydelige lavere oppvarmingskostnader
gjør at får igjen for investeringene i løpet
av noen få år.
- Nå har vi vannbåren gulvvarme i alle
bygg. Det er veldig komfortabelt, sier
han.
Brennkammeraet i halmfyringshuset har
plass til to rundballer. Disse brenner i
rundt fem timer og varmer opp vann i
vanntanker.
- Det eneste jeg må passe på er å ta litt
hensyn til naboene når jeg fyrer opp. Det
blir mye røyk i starten, sier han.
Skogen gir fordeler
I Bioforsk-rapporten Klimagasser fra
landbruket som kom i fjor, vises det til
flere tiltak som kan gjøre jordbruket mer
klimavennlig. Norges overskudd av bio
masse er en av faktorene som omtales i
rapporten. Siden Norge har et overskudd
av biomasse som kommer fra skog- og
jordbruksrester kan dette brukes til
biokull og produksjon av bioolje.
En stor fordel for Norge sammen
lignet med andre land er at vi har
jordbruksområder som ligger helt
inntil skogen. Dette gir de fleste
gårder mulighet til å drive med både
matproduksjon og bioenergiproduk
sjon. Det finnes i dag støtte
ordninger for dette.
Sau og ku er CO
2
-verstinger
Ifølge Forskningsrådet vil klima
gassutslippene i de intensivt dyrkede
områdene øke. Totalt sett blir likevel
de samlede utslippene betydelig
redusert om en velger denne løs
ningen.
En ser også for seg en annen løs
ning. Dette går ut på å droppe rødt kjøtt.
Ved heller å velge hvitt kjøtt og vegetar
mat vil en få store utslag på klimagass
utslippene fra landbruket.
Forskningsrådet viser til at en kilo sau
eller storfekjøtt slipper ut ti ganger så
mye CO
2
som tilsvarende mengde med
kylling- eller grisekjøtt.
Mest for å spare penger
Kyllingbonde Dag Vidar Barstad på
Ytterøy i Levanger kommune sier han
har investert rundt 300 000 kroner i et
varmevekslingsanlegg. Det har ført til
lavere strømregning, bedre inneklima og
raskere tilvekst på kyllingene. Kollega
Bjørn Winje ser de samme fordelene.
Også han har varmeveksler. Han har to