20 / 72
lokalt støttenettverk for flyktninger.
ManulaGroß, somhar jobbet i barne-
hage i Hoyerswerda siden 1984, syntes
det var nyttig å se det lokale flyktning-
mottaket fra innsiden.
– Jeg fikk et innblikket i flyktning-
familienes hverdag. Nå skjønner jeg
hvorfor noen av barna sovner når de
kommer til oss. Det er fordi det er såmye
bråk på mottaket om natten.
– Uff, det var et trøstesløst sted, sier
kollega Ute Trinzcek om boforholdene
på det spartanske mottaket.
– De har virkelig ikke mer enn det
nødvendigste. Hjemme hadde familiene
kanskje et hus. Nå ligger alt i ruiner, og
så må de holde til her.
At krigens realiteter også har satt spor
i barna har Ute Trinzcek i Elsterwiese
barnehage fått et innblikk i.
LEKERKRIG
– En syrisk gutt kom bort til meg en
dag, satte seg ved siden av meg på ben-
ken og spurte om han kunne fortelle
meg noe.
– Ja, sa jeg, sier Trinzcek, trekker
pusten og samler seg et øyeblikk.
– Med bestemor og bestefar gjorde
de sånn, sa han og løftet armene som
om han holdt en kniv og – bamm! – én
gang – bamm! to ganger – viste han hva
han hadde sett.
– Husene kaputt, alt kaputt, sa han,
forteller Trinzcek og sier at det hadde
tatt et helt år før gutten åpnet seg. Riktig-
nok hadde han vist klare tegn på at han
hadde erfart krigshandlinger.
– Så ofte han kunne forskanset han
seg bak bokhylla og lekte at han skjøt
med et gevær, sier barnehagelæreren, og
forteller at hun var usikker på hvordan
hun skulle håndtere det.
– Vi blir nok fort forsiktige, sier hun.
– Jeg tror at vi blir redde for virvle
opp mer i barnet ved å spørre for mye.
Kanskje er det feil.
Slike spørsmål kan Ute Trinzcek og
andre ansatte ved barnehagene som er
med i «Willkommenkita»-prosjektet,
få svar på under det neste seminaret i
Dresden. Da er temaet nettopp trauma-
tiserte barn.
– Eksperter vil holde foredrag, og
barnehagelærerne får praktiske øvelser,
sier prosjektleder Ulrike Bergauer ved
DKJS-kontoret i Dresden.
Barnehagelærene har også behov for
informasjon om flyktningbarnas opp-
vekstvilkår og kultur i hjemlandet.
–Dette er et ønske somkan være van-
skelig å imøtekomme, fordi vi ikke vil
formidle unyttige stereotypier om land
med veldig heterogen befolkning.Men vi
jobber med å løse denne oppgaven, sier
Ulrike Bergauer.
Asylrett er et annet tema barnehage-
lærerne lærer om i velkomstprogram-
met. Det er viktig å kunne i møte med
eventuell fremmedfrykt blant foreldre
og lokalmiljø.
UTVEKSLING
Margitta Masopust synes de ansatte
har hatt stor nytte av å delta i
velkomstprogrammet.
– Jeg synes det har hjulpet oss å bli
mindre stivbente i møte med barna og
familiene, sier hun.
– Avtalte vi tilvenning klokka ni og
barna ikke kom før ti skapte det surr i
opplegget vårt. Nå ser vi at det kan være
et pluss for flyktningbarna å komme
først på ettermiddagen. Da er det færre
her, sierMasopust. Hun synes de ansatte
samarbeider bedre enn før. Diskusjo-
nene sammen med Klewe rydder opp i
unødvendige misforståelser.
–Vi har trengt noen inputs somvi kan
jobbemed for å endre blikket vårt på ting.
Det skader ikke å gå litt i seg selv heller,
sier hun på vei inn til gruppemøtet.
– Dette skal vi klare, sier hun.
AKTUELT
PÅ FLUKT
Margitta Masopust forsøker å gi Yussuf fra Syria en så normal barnehagehverdag som mulig ved å lese bøker og leke.
20
|
første steg nr
4
|
2015