Første Steg nr. 3-2017

45 / 72

Stig Broström var med å forme den danske barnehagepedagogikken
med sin massive kritikk mot den frie leken. Det har professoren angret
på og endte opp med å forske sammen med barn.
TEKST OG FOTO:
Miriam Lykke Schultz,
frilansjournalist i Danmark
OVERSATT AV:
Line Fredheim Storvik
I snart et halvt
århundre har den
danske professoren
Stig Broström
kjempet i den
pedagogiske
frontlinjen. Stridstemaene blant
kollegaene har vært mange, og
arbeidet hans har fått stor innflytelse
på den pedagogiske praksisen i hele
Norden. Nå er han professor emeritus;
som betyr at han har gått av med
pensjon fra jobben som forsker og
professor ved Danmarks Institut for
Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved
Aarhus Universitet.
Etter å ha levert forskning innen
pedagogikk i årevis skulle en tro at
han var klar for å nyte pensjonisttil-
værelsen med beina hevet og tankene
lagt vekk fra jobb. Men Stig Broström
er stadig å finne på sitt lille kontor
på DPU i Emdrup. Ut fra kontoret å
dømme ser det ikke ut som om han
er på vei ut; tvert imot er kontoret
stappfullt. Det ligner på en blanding
av bibliotek og lekestue. Barnekunst
og leker fra flere årtier pryder den ene
delen av kontoret, mens den andre er
dekket av hyller fra gulv til tak med
bøker om pedagogikk, som han har
samlet gjennom et langt arbeidsliv.
Å LÆRE AV SINE FEIL
Kontrasten mellom de to leirene er
ikke til å ta feil av: Den kreative og
«kaotiske» siden kontra den organisa-
toriske og faglig funderte.
Stig Broström setter seg på en stol
midt i rommet. Midt i spenningsfeltet.
– Jeg er blitt klokere, sier han og
ligner i sin ettertenksomhet en muse-
umsinspektør som har sett verdien
av å blande gullaldermalerier med
moderne kunst. Men faktisk er det
han snakker om det siste århundrets
største pedagogiske konflikt. Nemlig
kampen mellom den strukturerte
pedagogikken på den ene siden, som
han har vært forkjemper for, og på den
andre siden fri lek.
– Sett nå i ettertid kan jeg se at jeg i den
strukturerte pedagogikkens oppgjør
med reformpedagogikken var for
sneversynt. Kritikken mot fri lek ble
for stor. Jeg skulle i større grad ha sett
betydningen av barns frie lek og sett
betydningen av kreativitetsbølgen. Jeg
burde ha sett kjernen i den frie leken
og inkludert den sprudlende kreativi-
teten i den strukturerte pedagogikken.
Det gjorde jeg ikke, sier professoren.
HVA BARN HAR BRUK FOR
Oppgjøret med den danske reformped-
agogikken var en motreaksjon mot en
overdreven barnehagepedagogikk, der
barnet, ifølge Stig Broström, hadde
hatt altfor stor innflytelse på hva som
skulle skje. Det var problematisk,
mente han. For en overdreven frihet til
barnet betydde at de barna som hadde
god støtte hjemmefra, kunne utnytte
friheten, mens barn som var mindre
stimulert hjemme ikke klarte å ta i
bruk valgmulighetene som barnehagen
ga dem.
– Barna falt igjennom gang på gang,
og det fikk meg til å tenke over hva
voksne kan se som barn har bruk for,
men som barna ikke ser selv. Det ble
til det forhatte begrepet strukturert
pedagogikk, og det ble min historie,
forteller han.
Jeg skulle ha sett
betydningen av barns
frie lek, og inkludert
den i den strukturerte
pedagogikken. Det
gjorde jeg ikke
45