46 / 72
INSPIRERT AV DDR
Inspirasjonen til strukturert pedago-
gikk fikk forskeren og professoren
allerede på en studietur til østeuro-
peiske barnehager da han studerte
pedagogikk. Spesielt barnehagene
i det tidligere Øst-Tyskland (DDR)
fascinerte ham.
Kjært barn har mange navn. Den
gangen kalte vi det dialektisk struktu-
rert pedagogikk eller marxistisk peda-
gogikk. I dag snakker vi om målrettet
pedagogikk. Utgangspunktet der er at
barn på den ene siden har stor råderett
og mulighet til å medvirke, og på den
andre siden skal veiledes i aktiviteter,
der de opplever noe som de selv ikke
kan skape eller finne på.
HØYLYTTE DISKUSJONER
Som forkjemper for den strukturerte
pedagogikken representerte Stig
Broström den ene pedagogiske linjen.
Ble han utsatt for kritikk svarte han
dobbelt så hardt tilbake.
– Jeg angrer mange ting. 1970-tallet
var de store bevegelsenes tid hvor vi
diskuterte pedagogikk med voldsom
kraft og gestikulering. Vi lyttet ikke til
hverandre, vi bare slåss. Det ble kaldt
for den store nordiske, pedagogiske
retningskrigen. Vi gikk «all inn», men
det bidro faktisk også til at vi flyttet
oss. Men jeg har angret på at jeg ikke
alltid hadde besinnelse til å reflektere
over det jeg kritiserte, for den andre
pedagogiske retningen hadde mange
gode kvaliteter, smiler professoren.
EKSOTISKE DANSKER
Den danske småbarnstradisjonen
med å kjefte høylytt brakte noe godt
Som pensjonert
professor skal Stig
Broström dra på flere
kunstutstillinger, padle
kajakk, fotografere og
tilbringe tid med sin
kone, barn og barnebarn.
Han håper likevel han
fremdeles kan bidra i
pedagogikkdebatten.
med seg, ifølge Broström. Nemlig at
danskene ble et eksotisk innslag for
norske pedagoger.
– Norske pedagoger elsket å dra
på studiebesøk til Danmark, fordi
det skjedde noe her, forteller Stig
Broström. Særlig den antiautoritære
danske pedagogikken interesserte
nordmenn på den tiden. Omvendt så
danske pedagoger til Norge fordi vi
synes dere hadde en mye mer seriøs og
gjennomtenkt pedagogikk, forteller
professoren og forklarer videre:
– I Danmark er det mer tut og kjør.
Får vi en idé, så kjører vi på. I Norge
er dere sindigere. Kvalitet blir utviklet
langsomt, skritt for skritt, men hele
tiden fremover.
PENDELEN SVINGER
Stig Broström ser på utviklingen av
den danske pedagogikken som en
pendel, som svinger fra side til side.
– På 70-tallet svingte pendelen
mot den strukturerte pedagogikken,
da vi – sett i ettertid- kanskje hadde
for mye struktur. På 90-tallet pendlet
den tilbake til en vekstorientert,
antiautoritær pedagogikk, som vi kalte
for selvledelsespedagogikk, forteller
Broström.
I 2004 fikk Danmark læreplaner og
beveget seg mer i retning av den første
pendelen. Likevel er professoren ikke
redd for at det blir for mye struktur.
Det store dilemmaet gjennom det siste
århundrets pedagogikk har vært å
finne balansen.
– I Danmark har vi en tendens til å
gå til ytterligheter, men med pedago-
giske læreplaner har vi kanskje funnet
en god middelvei, fordi det har gitt
pedagogene en større faglig bevisst-
het og fokus på barns perspektiv, sier
Broström. Han mener det har skjedd
et tigersprang i kvaliteten på det
pedagogiske arbeidet de siste 17 årene.
Det tror han skyldes at de pedagogiske
læreplanene ikke kommer med ferdige
løsninger, men oppfordrer pedagoger
til å reflektere og tenke over
hva
de
gjør og
hvorfor
.
– VI HAR ALLEREDE FEILET
I dagens didaktikk har vi rettet opp
fortidens feil og gjenoppdaget leken,
fantasien og kreativiteten, ifølge
professoren. Han synes det likevel er
vanskelig å se hvilke feil vi gjør i dag
som vi vil angre om 20 år. Bortsett fra
en feil som han ser allerede:
– Om 20 år vil vi si at barnehagene
var for dårlige til å ta tak i epoke-
typiske problemstillinger som
forurensning, innvandring, flykt-
ningkrise, fremmedhat og bære-
PORTRETT:
STIG BROSTRÖM
46