52 / 72
seg er også viktige pedagogiske redskaper for å
hjelpe barna.
Barnehager og skoler kan sørge for at det
finnes steder der barna kan trekke seg tilbake når
de blir overveldet av verden der ute. Det kan være
et hjørne med tepper og puter, gjerne avskjermet
fra resten av rommet og med mulighet for å
bruke hodetelefoner og dempet belysningen.
FELLES MÅL OG RESPEKT
Barn kan reagere veldig forskjellig i barnehagen
og hjemme. Barn som Jens kan holde på med
noe hele dagen for så å være helt utslitt når de
kommer hjem. Å være foreldre til et sensitivt
barn er en stor og vanskelig oppgave, og en veldig
viktig faktor er å ha et godt samarbeid med peda-
goger og lærere. Det gode samarbeidet er preget
av et felles mål (at Jens trives i barnehagen), ekte
respekt og nysgjerrighet for den andres pers-
pektiv (for eksempel at foreldre ikke blir møtt
med skepsis når de forteller om sine perspekti-
ver), engasjement og interesse og en forståelse
for rammene hos den andre part (at foreldrene
forstår vilkårene pedagogene jobber under).
DET POSITIVE MED SENSITIVITET
Høysensitive barn er like forskjellige som alle
andre barn. Det de har felles er at de er veldig
mottakelig for omverdenen, noe som også kan
være en fordel. Når barn reagerer er det vår
oppgave å forstå hva de reagerer på. Det er ofte
en stresset hverdag, for høye forventninger og
manglende mulighet til å trekke seg tilbake. Sen-
sitive barn merker for eksempel at noe kommer
til å skje lenge før alle andre barn. Det kan vi
bruke i vår daglige praksis til å senke tempoet, ha
flere pauser og rolige stunder. Det er ikke bare en
fordel for sensitive barn, men for alle barna.
RESPEKTERE GRENSER
Sensitive barn tror på det gode i andre, derfor
får urettferdighet dypt inn på dem, som når barn
for eksempel bli ertet. De er tro mot seg selv, og
de er gode på å sette egne grenser. Vår viktigste
oppgave er å respektere de sensitive barnas
grenser og fortelle dem at de er gode nok som de
er. Det betyr at når Jens sier at det er vanskelig
for ham å være i gruppe sammen med mange
barn, så må vi tilrettelegge ved at han for eksem-
pel får sitte ved siden av en barnehagelærer, la
han se an nye leker før han deltar og la han være
på sidelinjen en stund.
Vi må venne oss til tanken på å ha en stor
porsjon tålmodighet og tro på at når vi gir sensi-
tive barn de beste betingelsene, så vil de blomstre.
FOTNOTER
1
DAMMEYER, JESPER
(2014). Trækpsykologi. I:
Person-
lighedspsykologi. En grundbog om personlighed og subjek-
tivitet.
Hans Reitzels Forlag.
2 ibid.
3
ARON ET AL. (2012)
. Sensory processing sensitivity: A
review in the light of the Evolution of Biological Respon-
sitivity.
Personality and Social Psychology Review, 16(3),
s. 183–187.
4
ACEVEDO ET AL. (2014)
. The highly sensitive brain: an
fMRI study of sensory processing sensitivity and response
to others’ emotions.
Brain and Behavior, 4(4)
, s. 580–594.
5
LICHT ET AL. (2011)
, Association between sensory pro-
cessing sensitivity and the serotonin transporter polymor-
phism 5-HTTLR hort/short genotype.
Biological Psychia-
try, 69,
152S-153S. Aron et al. (2012) (se note 3) samt Dick
et al. (2011). CHRM2, Parental Monitoring and Adolescent
Externalizing Behavior: Evidence for Gene-Environment
Interaction. Psychological Science, 22(4), s. 481–489.
6
ARON ET AL. (2012).
Når barn reagerer
er det vår oppgave å forstå
hva de reagerer på.
FEM KJENNETEGN PÅ SENSITIVE BARN
•
merker mer, ser mer, hører mer,
dufter mer, smaker mer og føler mer.
•
holder seg ofte i bakgrunnen i nye
situationer, og skal se tingene an.
•
tenker dybt over det de opplever,
og stiller ofte reflekterende spørsmål.
•
viser ofte tydelig sine følelser i sine
handlinger.
•
reagerer raskere på stemninger,
både gode og dårlige.
FAG OG FORSKNING
52