Table of Contents Table of Contents
Previous Page  55 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 55 / 72 Next Page
Page Background

i

U

Z

p

Ø

kunnskap

barns

utvikling

autonomi inngår som kjennetegn. Hvorfor er det

sånn at en profesjon – riktignok ung og uerfaren

sammenlignet med de opprinnelige profesjonene

– men like fullt med et delegert og solid lovregul-

ert samfunnsmandat, skal behøve dette? Hvorfor

ser vi ikke på samme måte leger som maner til

kamp på vegne av pasientene sine, eller advoka-

ter som går på barrikadene for sitt profesjonelle,

juridiske kunnskapsgrunnlag?

Grunnene til det kan være mange og kom-

plekse. Det vi er blitt spesielt opptatt av, er det

særegne ved barnehagelæreres profesjonelle

identitet og faglighet, som vi mener forplanter

seg i hvordan denne gruppen fremstår i sam-

funnsbildet. Det er her betydningen av fagspråket

kommer inn.

FAGSPRÅKET UTYDELIGGJØRES

I forbindelse med en studie av erfarne barne-

hagelæreres muntlige fagspråk ( Juritsen &

Østmoen, 2014), fikk vi langt på vei bekreftet det

som flere forskningsarbeider i de senere årene

hevder; nemlig at barnehagelæreres fagspråk

utydeliggjøres og er under press fra forskjellige

kanter (Ødegård, 2011) (Eik, 2014) (Steinnes,

2014). I den aktuelle studien ble disse utfordrin-

gene drøftet opp imot det som kjennetegner

ved profesjonsutøvelsen i barnehagen. Denne

utøvelsen er preget av dynamiske og uforutsig-

bare møter med både små og store mennesker,

i en kontekst bestående av høyt tempo og til

tider stort arbeidspress. Noe av det denne

studien viste oss, er at det åpenbart er behov for

kunnskap om og forståelse for hva profesjons-

identiteten til en barnehagelærer er forankret i.

HVA ER EN PROFESJON?

Her mener vi at det er sentralt å ha en form for

oversikt over profesjonens historiske utvikling og

plass i det nåtidige, samtidig som barnehagelære-

ren bør ha innsikt i hva som kjennetegner en

profesjon. Dette kan bidra til en nødvendig

distansering fra profesjonens – etter vår mening

– ufortjente lekmannspreg, som blant annet har

tilknytning til barnehagelæreryrkets historiske

opprinnelse og utvikling (Steinnes, 2010).

Diskusjonen om hvorvidt barnehagelærere kan

kalles en profesjon tar utgangspunkt i hva som

skiller en profesjon fra andre yrkesgrupper.

Molander og Terum (2010) er opptatt av at man

ikke bare kan slå seg til ro med å definere profes-

joner som yrker som har oppnådd en profesjonell

status. De stiller viktige spørsmål om hva det

egentlig innebærer å ha en profesjonell status,

hvordan man kan vite at en slik status foreligger,

og hva kjennetegner den? Forfatterne skisserer

i den forbindelsen blant annet følgende kjenne-

tegn: Den profesjonelle anses som dyktig eller

erfaren på et område, og profesjonens arbeids-

oppgaver er slik at formalisert kunnskap kombi-

neres med utøvelse av skjønn. Det foreligger også

en anerkjennelse av arbeidsoppgavenes sam-

funnsmessige betydning, og det politiske felles-

skapet har tillit til at yrkesgruppen i kraft av sin

kompetanse, ivaretar oppgaver som har allmenn

interesse (Molander & Terum, 2010, s. 20).

FAGKUNNSKAP

Når barnehagelærere knytter yrket sitt til profes-

jonalitet, sies det altså samtidig noe om at denne

gruppen innehar en bestemt fagkunnskap. De har

mandat til å utøve autonomi med utgangspunkt i

denne kunnskapen og et definert samfunns-

oppdrag. Molander og Terum (2010) påpeker

at begrepet profesjon både viser til kunnskap

med grunnlag i epistemiske «sanne, gyldige og

holdbare» verdier, i tillegg til at det viser til fer-

digheter. Eik (2014) går i sin avhandling nærmere

inn på hvordan de grunnleggende elementene

Molander og Terum viser til kan knyttes til

barnehagelærerprofesjonen. Hun er opptatt av

det performative aspektet ved profesjonen – der

det er profesjonsutøverens måte å handle eller

utføre sine tjenester på som er sentral (Eik, 2014,

s. 87). Eik trekker paralleller mellom profesjonell

tjenesteytelse og barnehagelærerens mangfold av

pedagogisk arbeid både med barnegruppen, per-

sonalet, foreldrene og andre. Hun setter klient-

begrepet inn i en barnehagekontekst, og viser til

en del viktige dilemmaer barnehagelærere må

forholde seg til når de skal anvende systematisk

kunnskap og være løsnings- og endringsorien-

Setter barne-

hagelærere ord på

den kunnskapen og

de ferdighetene som

ligger i profesjons-

utøvelsen vil det

kunne være med

på å «legitimere»

yrkesgruppen som

profesjonell, skriver

artikkelforfatterne.

Illustrasjon: Think-

stock

55