55 / 72
i
U
Z
p
Ø
kunnskap
barns
utvikling
autonomi inngår som kjennetegn. Hvorfor er det
sånn at en profesjon – riktignok ung og uerfaren
sammenlignet med de opprinnelige profesjonene
– men like fullt med et delegert og solid lovregul-
ert samfunnsmandat, skal behøve dette? Hvorfor
ser vi ikke på samme måte leger som maner til
kamp på vegne av pasientene sine, eller advoka-
ter som går på barrikadene for sitt profesjonelle,
juridiske kunnskapsgrunnlag?
Grunnene til det kan være mange og kom-
plekse. Det vi er blitt spesielt opptatt av, er det
særegne ved barnehagelæreres profesjonelle
identitet og faglighet, som vi mener forplanter
seg i hvordan denne gruppen fremstår i sam-
funnsbildet. Det er her betydningen av fagspråket
kommer inn.
FAGSPRÅKET UTYDELIGGJØRES
I forbindelse med en studie av erfarne barne-
hagelæreres muntlige fagspråk ( Juritsen &
Østmoen, 2014), fikk vi langt på vei bekreftet det
som flere forskningsarbeider i de senere årene
hevder; nemlig at barnehagelæreres fagspråk
utydeliggjøres og er under press fra forskjellige
kanter (Ødegård, 2011) (Eik, 2014) (Steinnes,
2014). I den aktuelle studien ble disse utfordrin-
gene drøftet opp imot det som kjennetegner
ved profesjonsutøvelsen i barnehagen. Denne
utøvelsen er preget av dynamiske og uforutsig-
bare møter med både små og store mennesker,
i en kontekst bestående av høyt tempo og til
tider stort arbeidspress. Noe av det denne
studien viste oss, er at det åpenbart er behov for
kunnskap om og forståelse for hva profesjons-
identiteten til en barnehagelærer er forankret i.
HVA ER EN PROFESJON?
Her mener vi at det er sentralt å ha en form for
oversikt over profesjonens historiske utvikling og
plass i det nåtidige, samtidig som barnehagelære-
ren bør ha innsikt i hva som kjennetegner en
profesjon. Dette kan bidra til en nødvendig
distansering fra profesjonens – etter vår mening
– ufortjente lekmannspreg, som blant annet har
tilknytning til barnehagelæreryrkets historiske
opprinnelse og utvikling (Steinnes, 2010).
Diskusjonen om hvorvidt barnehagelærere kan
kalles en profesjon tar utgangspunkt i hva som
skiller en profesjon fra andre yrkesgrupper.
Molander og Terum (2010) er opptatt av at man
ikke bare kan slå seg til ro med å definere profes-
joner som yrker som har oppnådd en profesjonell
status. De stiller viktige spørsmål om hva det
egentlig innebærer å ha en profesjonell status,
hvordan man kan vite at en slik status foreligger,
og hva kjennetegner den? Forfatterne skisserer
i den forbindelsen blant annet følgende kjenne-
tegn: Den profesjonelle anses som dyktig eller
erfaren på et område, og profesjonens arbeids-
oppgaver er slik at formalisert kunnskap kombi-
neres med utøvelse av skjønn. Det foreligger også
en anerkjennelse av arbeidsoppgavenes sam-
funnsmessige betydning, og det politiske felles-
skapet har tillit til at yrkesgruppen i kraft av sin
kompetanse, ivaretar oppgaver som har allmenn
interesse (Molander & Terum, 2010, s. 20).
FAGKUNNSKAP
Når barnehagelærere knytter yrket sitt til profes-
jonalitet, sies det altså samtidig noe om at denne
gruppen innehar en bestemt fagkunnskap. De har
mandat til å utøve autonomi med utgangspunkt i
denne kunnskapen og et definert samfunns-
oppdrag. Molander og Terum (2010) påpeker
at begrepet profesjon både viser til kunnskap
med grunnlag i epistemiske «sanne, gyldige og
holdbare» verdier, i tillegg til at det viser til fer-
digheter. Eik (2014) går i sin avhandling nærmere
inn på hvordan de grunnleggende elementene
Molander og Terum viser til kan knyttes til
barnehagelærerprofesjonen. Hun er opptatt av
det performative aspektet ved profesjonen – der
det er profesjonsutøverens måte å handle eller
utføre sine tjenester på som er sentral (Eik, 2014,
s. 87). Eik trekker paralleller mellom profesjonell
tjenesteytelse og barnehagelærerens mangfold av
pedagogisk arbeid både med barnegruppen, per-
sonalet, foreldrene og andre. Hun setter klient-
begrepet inn i en barnehagekontekst, og viser til
en del viktige dilemmaer barnehagelærere må
forholde seg til når de skal anvende systematisk
kunnskap og være løsnings- og endringsorien-
Setter barne-
hagelærere ord på
den kunnskapen og
de ferdighetene som
ligger i profesjons-
utøvelsen vil det
kunne være med
på å «legitimere»
yrkesgruppen som
profesjonell, skriver
artikkelforfatterne.
Illustrasjon: Think-
stock
55