Første Steg nr. 3-2017

61 / 72

er i akutt fare, eller det er fare for bevisforspillelse om en
informerer foreldrene.
Hvordan formulere bekymringen?
En melding til barnevernet er en tekst hvor en nedtegner
bekymring for et barn. Når barnehagen skal sette ord på
bekymringen sin i en melding, kan disse spørsmålene være
til hjelp:
• Hva er det barnehagen opplever som bekymringsfullt?
• I hvilke situasjoner oppstår det bekymring?
• Hvordan oppleves henholdsvis barnet og foreldrene
i disse situasjonene?
Meldingsteksten vil ha en betydelig definisjonsmakt. Det
finnes ingen nøytral gjengivelse av barnets situasjon.
Enhver måte å uttrykke seg på vil innebære en posis-
jonering. Presis begrepsbruk er viktig. Det må fremgå av
meldingen om barnet er hørt, og om barnets perspektiv på
situasjonen kommer frem.
Hvordan oppfylle meldeplikten?
Hvis kriteriene for meldeplikt er oppfylt, skal barnehagen
melde fra til barnevernstjenesten i den kommunen barnet
bor. Barnehagen kan ikke melde anonymt. Meldingen bør
være skriftlig. I hastesituasjoner kan det gjøres unntak.
Muntlige meldinger bør i ettertid bekreftes skriftlig.
Meldeplikten påligger den enkelte barnehageansatte
som et selvstendig og personlig ansvar, men det er
normalt styreren som skal gi opplysninger til barneverns-
tjenesten (jf. bhl. § 22). Hvis styrer ikke er enig i at barne-
vernet bør kontaktes, må den ansatte selv vurdere sin
meldeplikt.
3. HVA SKJER MED MELDINGEN?
Barnevernstjenestens gjennomgang av meldingen skal
skje snarest og innen en uke etter at den er mottatt (jf. bvl.
§ 4–2). Barnevernet kan i denne perioden ta kontakt med
melder for å få utdypet opplysningene i meldingen.
Meldingen går videre til undersøkelse dersom barnev-
ernstjenesten har rimelig grunn til å anta at det foreligger
forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernsloven
(jf. bvl. § 4–3).
Barnevernstjenesten har etter bvl. § 6-7a plikt til å gi
tilbakemelding til melder. Barnehagen skal innen 3 uker
ha bekreftelse fra barnevernstjenesten på at meldingen er
mottatt og om det er åpnet undersøkelse. Senest tre uker
etter at undersøkelsen er gjennomført skal barnehagen ha
tilbakemelding om saken er henlagt, eller om barnevernet
følger den opp. Hvis det er av betydning for den videre
oppfølgingen av barnet, kan barnehagen også få tilbake-
melding om eventuelle tiltak som er iverksatt. Det er det
opp til barnevernstjenesten å vurdere. Slike opplysninger
kan også gis barnehagen etter samtykke fra foreldrene.
LITTERATUR:
BACKE-HANSEN, ELISABETH (2009). Å sende en bekymringsmelding
– eller la det være? En kartlegging av samarbeidet mellom barnehage
og barnevern. NOVA Notat 6/2009) Oslo: Nova.
DRUGLI, MAY BRITT & ONSØIEN, RAGNHILD (2011). Vanskelige
foreldresamtaler – gode dialoger. 2.utg. Trondheim: Cappelen
Akademisk Forlag.
EMILSEN, KARI & BRATTERUD, ÅSE (2013). Barnevernet vil tettere
på barnehagene . Fontene 5 2013.
GUNSEL, CAN ANDRE (2014). Bekymringsmelding fra barnehage til
barnevernstjenesten. En kvalitativ studie av 8 barnehagers erfaring.
Masteroppgave i familiebehandling. HIOA- Fakultetet for samfunnsfag.
ISDAL, PER (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget.
KVELLO, ØYVIND (2007). Utredning av adferdsvansker, omsorgssvikt
og mishandling. Oslo: Gyldendal Akademisk.
KVELLO, ØYVIND (2015). Barn i risiko. 2. utgave. Oslo: Gyldendal
Norsk forlag AS.
OFSTAD, KARI & SKAR, RANDI (2015). Barnevernsloven med
kommentarer. 6. utgave. Oslo: Gyldendal juridisk.
SKOGEN, EVA, SLÅTTEN, METTE VAAGAN & TELLEFSEN,
MARIANNE (2008). Rett skal være rett. Juridiske og pedagogiske
utfordringer i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.
NOU 2000:12. Barnevernet i Norge. Oslo; Barne- og familiedepartementet.
44 (1991-1992). Om lov om barnevernstjenester (barneverns-
loven). Oslo; Barne- og familiedepartementet.
2015-05-04
kriminalitet/statistikker/
barneverng/aar/2015-07-09
61