Table of Contents Table of Contents
Previous Page  60 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 60 / 72 Next Page
Page Background

til barnevernet. Da er det hovedregelen om taushets-

plikt som gjelder. I slike saker er det viktig at barnehagen

samarbeider med foreldrene, og at foreldrene selv tar

kontakt med barnevernstjenesten, eventuelt sammen med

barnehagen. Hvis barnehagen på grunn av mindre alvor-

lige forhold vil sende melding til barnevernstjenesten, bør

det innhentes

samtykke

fra barnets foreldre. Samtykke er

det viktigste unntaket fra hovedregelen om taushetsplikt

(jf. fvl. § 13a).

Taushetsplikten er ikke til hinder for at en bekymring

for et barn kan diskuteres

anonymt

med barnevernet. Det

må da ikke være mulig å identifisere barnet eller familien

(jf. fvl. § 13a).

Den enkelte barnehageansatte kan ha behov for å

diskutere en bekymring for et barn med andre ansatte i

barnehagen. Hovedregelen er at det foreligger taushets-

plikt også mellom de som arbeider i samme barnehage, men

dette er kun et utgangspunkt. Fvl. § 13b åpner for en viss

nødvendig

kommunikasjon mellom de ansatte. Det må være

et lederansvar å bestemme hvem som skal involveres i en

slik vurdering.

2. FRA BEKYMRING TIL MELDING

En bekymring for et barn handler om at en uroer seg for om

barnet lever i en omsorgssituasjon som beskrevet ovenfor.

Signal som vekker bekymring kan være

tydelige

, som

blåmerker. De kan også være

vage

, som uvanlig angst hos

barnet for det uforutsigbare. Endring av adferd hos et barn

kan være tegn på at barnet utsettes for mishandling, eller

annen omsorgssvikt.

Hva er omsorgssvikt?

Begrepene mishandling og omsorgssvikt er vide, og kan ha

ulike definisjoner.

Mishandling

forutsetter en aktiv han-

dling som kan skade barnet.

Omsorgssvikt

handler mer om

at barnets behov for stimulering, oppfølging og beskyttelse

ikke dekkes. Det er ulike grader av omsorgssvikt; alvorlig,

moderat alvorlig, meget alvorlig og livstruende omsorgs-

svikt (Kvello 2007).

Omsorgssvikt kan deles inn i inn i

aktiv

fysisk og psykisk

mishandling og

passiv

fysisk og psykisk mishandling (NOU

2000:12). Fysisk og psykisk aktiv mishandling handler om

fysisk og psykisk vold. Fysisk vold er når barnet utsettes

for slag, klaps, bitt, blir brent, lugget, spyttet på, dyttet

og gis ørefik. Psykisk vold er alle måter å skremme, eller

krenke barn på som ikke er direkte fysiske. Det er å erte

eller plage, trakassere, skremme, true om vold, indirekte

trusler gjennom blikk og la barnet være vitne til vold (Isdal

2000). At foreldrene unnlater å beskytte barnet mot fysiske

farer, ignorerer eller forsømmer barnets behov; forlater det

uten tilsyn, viser manglende oppmerksomhet og manglende

kjærlighet, mangel på mat og manglende grenser (Kvello

2007, 2015).

Det bør vekke bekymring når barnet viser tegn på regre-

diert utvikling (tilbakegang i utviklingen), endring i adferd,

har dårlig kontaktevne, virker apatisk, er ukritisk i kontakt

med ukjente, klager over diffuse smerter i hode, mage eller

underliv, ikke har påkledning i samsvar med årstid eller har

mangelfull hygiene. Eller når foreldre viser tegn på psykisk

sykdom, rusmisbruk, lav frustrasjonstoleranse eller at de

har urealistiske forventninger til barnet. Dette er noen av

signalene.

Hva bør barnehagen gjøre?

Barnehagen bør etablere rutiner for avklaring av bekymring

for et barn. Refleksjon kan være en slik rutine. Først må det

avklares hva som gir grunn til bekymring. I neste omgang

kan den barnehageansatte sammen med barnehagens leder

vurderer om barnehagen skal sende melding til barnevernet

umiddelbart, eller se an situasjonen.

Hovedregelen er at foreldrene skal konfronteres med

bekymringen og informeres om meldingen til barnevernet.

Barnehagen må være tydelige overfor foreldrene på hva man

er bekymret for. Ulike rapporter viser at ved å være åpen om

bekymringen og samtidig vise respekt for foreldrenes situ-

asjon, kan en opparbeide tillit hos foreldrene (Gunsel 2014;

Drugli & Onsøien 2011; Backe-Hansen 2009).

Prosedyrene for å sende melding til barnevernet er noe

annerledes i tilfeller hvor barnehagen vurderer at barnet

Endring av adferd hos et barn

kan være tegn på at barnet

utsettes for mishandling,

eller annen omsorgssvikt.

FAG OG FORSKNING

60