til barnevernet. Da er det hovedregelen om taushets-
plikt som gjelder. I slike saker er det viktig at barnehagen
samarbeider med foreldrene, og at foreldrene selv tar
kontakt med barnevernstjenesten, eventuelt sammen med
barnehagen. Hvis barnehagen på grunn av mindre alvor-
lige forhold vil sende melding til barnevernstjenesten, bør
det innhentes
samtykke
fra barnets foreldre. Samtykke er
det viktigste unntaket fra hovedregelen om taushetsplikt
(jf. fvl. § 13a).
Taushetsplikten er ikke til hinder for at en bekymring
for et barn kan diskuteres
anonymt
med barnevernet. Det
må da ikke være mulig å identifisere barnet eller familien
(jf. fvl. § 13a).
Den enkelte barnehageansatte kan ha behov for å
diskutere en bekymring for et barn med andre ansatte i
barnehagen. Hovedregelen er at det foreligger taushets-
plikt også mellom de som arbeider i samme barnehage, men
dette er kun et utgangspunkt. Fvl. § 13b åpner for en viss
nødvendig
kommunikasjon mellom de ansatte. Det må være
et lederansvar å bestemme hvem som skal involveres i en
slik vurdering.
2. FRA BEKYMRING TIL MELDING
En bekymring for et barn handler om at en uroer seg for om
barnet lever i en omsorgssituasjon som beskrevet ovenfor.
Signal som vekker bekymring kan være
tydelige
, som
blåmerker. De kan også være
vage
, som uvanlig angst hos
barnet for det uforutsigbare. Endring av adferd hos et barn
kan være tegn på at barnet utsettes for mishandling, eller
annen omsorgssvikt.
Hva er omsorgssvikt?
Begrepene mishandling og omsorgssvikt er vide, og kan ha
ulike definisjoner.
Mishandling
forutsetter en aktiv han-
dling som kan skade barnet.
Omsorgssvikt
handler mer om
at barnets behov for stimulering, oppfølging og beskyttelse
ikke dekkes. Det er ulike grader av omsorgssvikt; alvorlig,
moderat alvorlig, meget alvorlig og livstruende omsorgs-
svikt (Kvello 2007).
Omsorgssvikt kan deles inn i inn i
aktiv
fysisk og psykisk
mishandling og
passiv
fysisk og psykisk mishandling (NOU
2000:12). Fysisk og psykisk aktiv mishandling handler om
fysisk og psykisk vold. Fysisk vold er når barnet utsettes
for slag, klaps, bitt, blir brent, lugget, spyttet på, dyttet
og gis ørefik. Psykisk vold er alle måter å skremme, eller
krenke barn på som ikke er direkte fysiske. Det er å erte
eller plage, trakassere, skremme, true om vold, indirekte
trusler gjennom blikk og la barnet være vitne til vold (Isdal
2000). At foreldrene unnlater å beskytte barnet mot fysiske
farer, ignorerer eller forsømmer barnets behov; forlater det
uten tilsyn, viser manglende oppmerksomhet og manglende
kjærlighet, mangel på mat og manglende grenser (Kvello
2007, 2015).
Det bør vekke bekymring når barnet viser tegn på regre-
diert utvikling (tilbakegang i utviklingen), endring i adferd,
har dårlig kontaktevne, virker apatisk, er ukritisk i kontakt
med ukjente, klager over diffuse smerter i hode, mage eller
underliv, ikke har påkledning i samsvar med årstid eller har
mangelfull hygiene. Eller når foreldre viser tegn på psykisk
sykdom, rusmisbruk, lav frustrasjonstoleranse eller at de
har urealistiske forventninger til barnet. Dette er noen av
signalene.
Hva bør barnehagen gjøre?
Barnehagen bør etablere rutiner for avklaring av bekymring
for et barn. Refleksjon kan være en slik rutine. Først må det
avklares hva som gir grunn til bekymring. I neste omgang
kan den barnehageansatte sammen med barnehagens leder
vurderer om barnehagen skal sende melding til barnevernet
umiddelbart, eller se an situasjonen.
Hovedregelen er at foreldrene skal konfronteres med
bekymringen og informeres om meldingen til barnevernet.
Barnehagen må være tydelige overfor foreldrene på hva man
er bekymret for. Ulike rapporter viser at ved å være åpen om
bekymringen og samtidig vise respekt for foreldrenes situ-
asjon, kan en opparbeide tillit hos foreldrene (Gunsel 2014;
Drugli & Onsøien 2011; Backe-Hansen 2009).
Prosedyrene for å sende melding til barnevernet er noe
annerledes i tilfeller hvor barnehagen vurderer at barnet
Endring av adferd hos et barn
kan være tegn på at barnet
utsettes for mishandling,
eller annen omsorgssvikt.
FAG OG FORSKNING
60